DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
A (side 3) |
|
|
|
|
|
|
|
arsænikk |
arsenikk |
ein type gift, før brukt som vaskemiddel mot utøy på krøter, ”krytyrvask” |
|
arvægras n. |
vassarve |
planten vassarve, vassgras |
|
aræ |
andre |
andre; «fyste i aræ»: fyrste i andre, d.v.s. fyrste februar; «både æi stan o aræ stan»: overalt |
|
arælæine |
annleis |
på ein annan måte Jf. a-læine |
|
arælæisse |
annleis |
jf. a-læisse |
|
aræstan flt. |
andre stader |
|
|
asa v., æs, ese |
ese |
heve seg; «la knøu asa upp»: la deigen heve seg |
|
asjepa v.,-a |
avskipa |
gjera at noko kjem i ugreie, blir forandra |
|
asjilikt |
atskilleg |
ein god del, forskjellig, ymse |
|
ask m. |
ask |
lagga kjerald på gjerd som ei lita bytte, med handtak;
«kælvæ-ask»:
matkjerald for kalvane; «még-ask»: potte |
|
askrepa v., -a |
avskrepa |
skapa uorden, få til å koma i ulag; sjå ”usjepa” |
|
askrell n. |
botnfall |
oska som var att når dei hadde «støyft» (laga) oskelut; sjå ”bjørkjilut” |
|
askrepast v.,-a(st) |
avskrepast |
koma i ulage, forandrast, bli ugreidd; «vørte askrepa på håre» |
|
asning f. |
esing |
1) heving (om brøddeig o.a.), 2) hevingsmiddel (gjær, natron, hjortetakksalt), sjå «gøng» |
|
asningskaku f. |
esingskake |
brøddeig forma til flate kaker og steikt på takke. Mykje brukt før det kom komfyrar.
Også kalla «flatækaku» eller «asikaku» |
|
aspækti n.flt. |
aspekti |
tilgjersle, gjerne om teikn på himmelen - dei stod omtala i almanakken;
«aspektitn i den gamlæ alnakka vart studert før å finnæ ut førvarsel om væræ» |
|
atahsle* |
atalsleg |
nifst, ekkelt, motbydeleg |
|
atal |
atal |
ekkel, vrang |
|
att, attæ |
att, attende |
att, attende; «dæ va kji attæ noko»: det var ikkje att noko; »dæi kåmmo attæ»:
dei kom attende |
|
attast |
attast |
bakerst |
|
atte |
attil |
attil; ”me få uppatt o atte”: me får koma i gang att |
|
atti |
att i |
«sjå atti noko»: sjå skimten av noko |
|
atti att |
att i att |
«kåma atti att»: koma til medvetet att |
|
attijønom |
attigjennom |
bakover, bakigjennom, t.d. i bussen eller i kyrkja |
|
attlæinæ |
aleine |
|
|
attlænjis |
attlenges |
baklengs |
|
attræ v.,-a |
attre |
ombestemme, gjera om, dra attende; «dæ kom attrabesje»:
det kom melding om noko anna enn det som frå fyrst av var bestemt |
|
attægløymæ f. |
attgløyme |
om eldre, ugift jente |
|
attækjænnan |
attkjennande |
kjensk, som er til å kjenne att, motsett «ukjænsk»: ikkje til å kjenne att |
|
attåt |
attåt |
innved, innåt; «sæt økse attåt laæ»: set øksa attmed vedstabelen |
|
attåvær |
attover |
bakover |
|
avdaga |
avdaga |
full natt |
|
avdagast |
avdagast |
gå mot kveld |
|
avdrått m. |
avdrått |
avkastning av krøtera - smør, ost, o.s.b. |
|
avdøgd el. -døkt |
avdogd |
1) når dogga var gått or graset, 2) kjølslegen, kaldslegen (om mjølk eller vatn), jf. «kølnæ» |
|
avhændæ v. -a |
avhende |
selja, kvitte seg med |
|
avhøvdæ v.,-a |
avhovde |
ta av hovudet, t.d. på fisk ein har fanga, eller på slakt |
|
avlaga se v.,-a |
avlaga seg |
gjera grimaser |
|
avlang |
avlang |
oval |
|
avliin |
avliden |
død |
|
avloæ v.,-a |
avloe |
vanskjøtte ein gard, leggje ned drifta |
|
avlæivu f., flt. -itn |
avleiver |
leivningar, rest |
|
avlætén |
avlæten |
nærtakande, som ber seg ille for lite |
|
avlætæ f. |
avlæte |
ein som er veik, har lett for å grine, er masut og syten |
|
avlætæle |
avlæteleg |
forsterkande ord; «avlætæle stort/mykji/fælt»: uvanleg stort/mykje/fælt, jf. «tå laji» |
|
avsies |
avsides |
utanom allfarveg, langt frå andre folk |
|
avskjæring m. |
avskjering |
tunne delt i to |
|
avskuli m.flt. |
avskuler |
skuler, matrestar |
|
avstyræ v.,-a |
avstyre |
tala til rettes, skapa ro der det er usemje |
|
avsy v.,-ddæ |
avsøye |
la slutte å koke; «dæ avsyst»: det sluttar å koke, sjå «sy» |
|
avsæt n., flt.
afsæti |
avset, avseter |
den delen av renninga som blir att ved enden av veven |
|
avsætna m. |
avsetnad |
(om noko det er lett å selja) |
|
avvæl m. |
avl |
1) smieavl, eldstad i smia, 2) al, oppdrett; «avvælsukse»; «innavvæl» |
|
av-vant |
avvant |
om barn som har slutta å suge morsmjølk; «han æ i åv-vænjingen»:
han er i avvenninga, held på slutte med morsmjølk. jf. åv-vant |
|
avænseræ v.,-tæ |
avansere |
selja, kvitte seg med; «sjilja se åv mæ» |
|