headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

Å (side 1)

 

 

 

 

 

 

 

åbendingskar m.

åbendingskar

kar med kjempekrefter

åbusam

åbusam

1) som set store krav til arbeid eller kostnad; «æit åbusamt lag»,
2) overstadig, meir enn alminneleg

åbøe

åbode

nyttelaust, håplaust; «dæ æ åbøe å prøvæ»

åbørslæ f.

åbyrgsle

(økonomisk) ansvar

ågræ v.,-a

ågre

ordne noko for personleg vinning, jf. «ågær-ræntu»

ågær-ræntu f.

ågerrenter

altfor høg rente

åk n.

åk

bør eller arbeid som tyngjer, press av noko slag

åkjan

atten

talet atten

åkji m., flt. åka

åke

nedfelt tverrtre som skulle halde fleire fjøler saman (i lem eller lok, t.d.)

åklæ n.

åkle

åklede, vove teppe til å ha oppå skinnfellen

åkræræinæ f.

åkerreine

jordkanten som laga seg nedst på åkeren på grunn av pløyinga («ræinæjole»);
den vart med høvelege årsmellomrom køyrd til den øvre kanten på åkeren

åkæ v.,-a

åke

«han åka på»: han prøvde å koma i gang med (presse fram) noko svært som måtte gjerast

ål m.

ål

1) den djupaste staden i vatn og elvar; «djup-åln», 2) randa frå manken til rova på
ein fjordhest

ålag n.

ålag

akkord, mål på arbeidsinnsats; «ålagsarbæi»: akkordarbeid; «ålag»; «sæta se ålag»:
avgjera med seg sjølv at innan ei viss tid skulle ein ha gjort så og så mykje

åldræ v.,-a

ordre

gå med ordre, bod; også brukt ”årdræ”

åldær m.

ordre

bod, beskjed, ordre, t.d. ordre om å reise i militæret; også brukt ”årdær”

åle m.

åle

ny spire, groe på potet, lang groe, dei har «ålærønne»

ålærænnæ

spire

groe, spirer på potet (jordeple)

Ålsjæld

Ålsgjeld

Ål i Hallingdal

ålsjælding

ålsgjelding

åling, ein frå Ål

ålætt

ålæt

altetande

åming f.

åminning

symptom; «kjændæ åmingji tå ri»: kjende symptomet på det

ån f., flt. æna

å

elv

årøytæ f.

årøyte

liten kile, slegen inn i skaftet for å hindre at hamaren eller øksa gjekk av

åt

åt

til; «dra åt»: 1) dra til, 2) sovne; «knæpp åt jakka»: knapp att jakka; «kæm æ bokji åt»:
kven tilhøyrer boka; «tile åt»: tidleg oppe om morgonen; ”må noko ha se åt”:
må ha noko å drive med; ”ha åt nokon”: drive ap med nokon; ”ta åt se”: ta seg nær av”;
”e ska åt fjelle”: eg skal til fjells

åt m.

åt

åt, etsing, byrjinga på hol i tennene

åtfaring el. åtfæl
f.

åtferd

måten å fara fram på

åtjælsmann og
-kjæring

åtgjerdsmann

ei(n) som kurerte sjukdom og mein

åtting

åtting

1/8 tunne

åttæ

åtte

”ein åttædags ti”: ei vekes tid

åttæblaros f., flt.
–røsa el. –rosi

åttebladrose

(i strikking) åttebladrose, selbumønster, jf. “rosabunding”

åttæsjæling m.

åtteskilling

24 øre

åtugæ v.,-a

åthuge

granske nøye

åtukurv m.

åtekurv

som er svært matglad, storetar

åtæ v.,-a

åte

strø mold eller oske på snøen for å få han til å tine

åtæ f.

åte

åte, lokkemat

åug(n)ækværv m.

augnekverv

raude på augeloka

åugun(d)sjuk

ovundsjuk

misunneleg

åugunnæ f.

augunne

krøtersjukdom påtrolla av eit menneske med «illæ åugu» (vonde auge)

    Å (side 1)
gå til side 1 2
  neste side >>