DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
Å (side 1) |
|
|
|
|
|
|
|
åbendingskar m. |
åbendingskar |
kar med kjempekrefter |
|
åbusam |
åbusam |
1) som set store krav til arbeid eller kostnad; «æit åbusamt lag»,
2) overstadig, meir enn alminneleg |
|
åbøe |
åbode |
nyttelaust, håplaust; «dæ æ åbøe å prøvæ» |
|
åbørslæ f. |
åbyrgsle |
(økonomisk) ansvar |
|
ågræ v.,-a |
ågre |
ordne noko for personleg vinning, jf. «ågær-ræntu» |
|
ågær-ræntu f. |
ågerrenter |
altfor høg rente |
|
åk n. |
åk |
bør eller arbeid som tyngjer, press av noko slag |
|
åkjan |
atten |
talet atten |
|
åkji m., flt. åka |
åke |
nedfelt tverrtre som skulle halde fleire fjøler saman (i lem eller lok, t.d.) |
|
åklæ n. |
åkle |
åklede, vove teppe til å ha oppå skinnfellen |
|
åkræræinæ f. |
åkerreine |
jordkanten som laga seg nedst på åkeren på grunn av pløyinga («ræinæjole»);
den vart med høvelege årsmellomrom køyrd til den øvre kanten på åkeren |
|
åkæ v.,-a |
åke |
«han åka på»: han prøvde å koma i gang med (presse fram) noko svært som måtte gjerast |
|
ål m. |
ål |
1) den djupaste staden i vatn og elvar; «djup-åln», 2) randa frå manken til rova på
ein fjordhest |
|
ålag n. |
ålag |
akkord, mål på arbeidsinnsats; «ålagsarbæi»: akkordarbeid; «ålag»; «sæta se ålag»:
avgjera med seg sjølv at innan ei viss tid skulle ein ha gjort så og så mykje |
|
åldræ v.,-a |
ordre |
gå med ordre, bod; også brukt ”årdræ” |
|
åldær m. |
ordre |
bod, beskjed, ordre, t.d. ordre om å reise i militæret; også brukt ”årdær” |
|
åle m. |
åle |
ny spire, groe på potet, lang groe, dei har «ålærønne» |
|
ålærænnæ |
spire |
groe, spirer på potet (jordeple) |
|
Ålsjæld |
Ålsgjeld |
Ål i Hallingdal |
|
ålsjælding |
ålsgjelding |
åling, ein frå Ål |
|
ålætt |
ålæt |
altetande |
|
åming f. |
åminning |
symptom; «kjændæ åmingji tå ri»: kjende symptomet på det |
|
ån f., flt. æna |
å |
elv |
|
årøytæ f. |
årøyte |
liten kile, slegen inn i skaftet for å hindre at hamaren eller øksa gjekk av |
|
åt |
åt |
til; «dra åt»: 1) dra til, 2) sovne; «knæpp åt jakka»: knapp att jakka; «kæm æ bokji åt»:
kven tilhøyrer boka; «tile åt»: tidleg oppe om morgonen; ”må noko ha se åt”:
må ha noko å drive med; ”ha åt nokon”: drive ap med nokon; ”ta åt se”: ta seg nær av”;
”e ska åt fjelle”: eg skal til fjells |
|
åt m. |
åt |
åt, etsing, byrjinga på hol i tennene |
|
åtfaring el. åtfæl
f. |
åtferd |
måten å fara fram på |
|
åtjælsmann og
-kjæring |
åtgjerdsmann |
ei(n) som kurerte sjukdom og mein |
|
åtting |
åtting |
1/8 tunne |
|
åttæ |
åtte |
”ein åttædags ti”: ei vekes tid |
|
åttæblaros f., flt.
–røsa el. –rosi |
åttebladrose |
(i strikking) åttebladrose, selbumønster, jf. “rosabunding” |
|
åttæsjæling m. |
åtteskilling |
24 øre |
|
åtugæ v.,-a |
åthuge |
granske nøye |
|
åtukurv m. |
åtekurv |
som er svært matglad, storetar |
|
åtæ v.,-a |
åte |
strø mold eller oske på snøen for å få han til å tine |
|
åtæ f. |
åte |
åte, lokkemat |
|
åug(n)ækværv m. |
augnekverv |
raude på augeloka |
|
åugun(d)sjuk |
ovundsjuk |
misunneleg |
|
åugunnæ f. |
augunne |
krøtersjukdom påtrolla av eit menneske med «illæ åugu» (vonde auge) |
|