DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
Å (side 2) |
|
|
|
|
|
|
|
åuig |
auig |
ikkje bra nok eller god nok (gjerne om nokon som er undervurdert); «ho va kji åuig» |
|
åule |
audleg |
stussleg, einsamt; «dæ va åule væra attlæinæ»: det var audsleg å vera åleine. |
|
aulæ v.,-a |
aule |
myldre, kry; «åulæ omæinan»: myldre om einannan; «dæ åula mæ onga» |
|
åur |
aur |
skrinn, jernhaldig grusjord; «åurjold» |
|
åuræ v.,-a |
aure seg ned |
«åuræ se ne»: slå seg til på ein stussleg, skrinn plass; «dæi åura dær lengji» |
|
åusle |
audsleg |
aude, fråflytta |
|
åutt |
audt |
audsleg |
|
åv |
av |
«han ha brøte åv fotn»; «fotn æ åvbrøtén»; «kor går du åv?»: kvar går du? |
|
åva |
ova[nfor] |
ovanfor, motsett av «nea»; «åva huse, nea vølln»: ovanfor huset, nedanfor vollen |
|
åvabår m. |
ovanburd |
nedbør |
|
åvadæild f. |
overdel |
den kvite trøya som høyrde til stakken |
|
åvalepe |
overlepe |
øvre del av munnen |
|
åv-vant
el.
åv-venja |
av vant |
om barn som har slutta å suge morsmjølk; «han æ i åv-vænjingen»:
han er i avvenninga, held på slutte med morsmjølk. jf. av-vant |
|
åvapå |
ovanpå |
ovanpå, 1) kry, sæl, 2) økonomisk velberga; «å kåma se åvapå» |
|
åvate |
ovantil |
ovanfrå |
|
åværlåupæ |
galleriet |
galleriet i kyrkja. Også Yvilaupet. |
|
åvfarén |
avfaren |
utmagra, i svært dårleg form |
|
åvhandla |
avhandla |
om ein kjøpar var for seint ute, kunne det han ville kjøpe vera «åvhandla» |
|
åvkræfta |
avkrefta |
makteslaus |
|
åvletén |
avlaten |
om kyr som har slutta å mjølke |
|
åvliin |
avliden |
daud |
|
åvom |
ovanom |
ovafor |
|
åvtikjin |
avteken |
fotografert |
|
åvvenja v.,
vandæ |
avvenja |
venja av med; ”ongjin æ åvvand”: har slutta å suge mor si |
|
åvæle |
overleg |
skal det vera oversleg, som etter Aasen tyder ´ypparleg´? |
|
åvælta f.bf. |
åvelta |
helst brukt i samanhengen «liggji i åvæltun»: liggje overende på ryggen med føtene til
vers og ha vanskeleg for å koma opp (om folk eller dyr) |
|
åvæn-o-te |
av og til |
ikkje ofte |
|
åværbræislæ f. |
overbreisle |
t.d. åkle over fellen i senga |
|
åværhøyring f. |
overhøyring |
del av konfirmantførebuinga |
|
åværkuvæ v.,-a |
overkuve |
vinne over, få nokon til ikkje å gjera motstand lenger |
|
åværs |
overs |
1) «å bia te åværs»: bli til overs, tilsidesett, 2) «å ha noko te åværs»: ha meir enn nok,
3) «å ha te åværs før nokon»: ha godhug for nokon |
|
åværsjæld |
overskjær |
overmogen, som har stått for lenge (om korn) |
|
åværsko m. |
oversko |
låge utanpåsko, kalosjar; høge oversko for kvinner |
|
åvøygnæ v.,-a |
avøygne |
ikkje øygne (lenger), misse eller sleppe av syne; «ongatn kunnæ æin ikkji åvøygnæ»
- ungane kunne ein ikkje sleppe av syne; også brukt ”åvøyji” |
|