headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

Å (side 2)

 

 

 

 

 

 

 

åuig

auig

ikkje bra nok eller god nok (gjerne om nokon som er undervurdert); «ho va kji åuig»

åule

audleg

stussleg, einsamt; «dæ va åule væra attlæinæ»: det var audsleg å vera åleine.

aulæ v.,-a

aule

myldre, kry; «åulæ omæinan»: myldre om einannan; «dæ åula mæ onga»

åur

aur

skrinn, jernhaldig grusjord; «åurjold»

åuræ v.,-a

aure seg ned

«åuræ se ne»: slå seg til på ein stussleg, skrinn plass; «dæi åura dær lengji»

åusle

audsleg

aude, fråflytta

åutt

audt

audsleg

åv

av

«han ha brøte åv fotn»; «fotn æ åvbrøtén»; «kor går du åv?»: kvar går du?

åva

ova[nfor]

ovanfor, motsett av «nea»; «åva huse, nea vølln»: ovanfor huset, nedanfor vollen

åvabår m.

ovanburd

nedbør

åvadæild f.

overdel

den kvite trøya som høyrde til stakken

åvalepe

overlepe

øvre del av munnen

åv-vant
el. åv-venja

av vant

om barn som har slutta å suge morsmjølk; «han æ i åv-vænjingen»:
han er i avvenninga, held på slutte med morsmjølk. jf. av-vant

åvapå

ovanpå

ovanpå, 1) kry, sæl, 2) økonomisk velberga; «å kåma se åvapå»

åvate

ovantil

ovanfrå

åværlåupæ

galleriet

galleriet i kyrkja. Også Yvilaupet.

åvfarén

avfaren

utmagra, i svært dårleg form

åvhandla

avhandla

om ein kjøpar var for seint ute, kunne det han ville kjøpe vera «åvhandla»

åvkræfta

avkrefta

makteslaus

åvletén

avlaten

om kyr som har slutta å mjølke

åvliin

avliden

daud

åvom

ovanom

ovafor

åvtikjin

avteken

fotografert

åvvenja v.,
vandæ

avvenja

venja av med; ”ongjin æ åvvand”: har slutta å suge mor si

åvæle

overleg

skal det vera oversleg, som etter Aasen tyder ´ypparleg´?

åvælta f.bf.

åvelta

helst brukt i samanhengen «liggji i åvæltun»: liggje overende på ryggen med føtene til
vers og ha vanskeleg for å koma opp (om folk eller dyr)

åvæn-o-te

av og til

ikkje ofte

åværbræislæ f.

overbreisle

t.d. åkle over fellen i senga

åværhøyring f.

overhøyring

del av konfirmantførebuinga

åværkuvæ v.,-a

overkuve

vinne over, få nokon til ikkje å gjera motstand lenger

åværs

overs

1) «å bia te åværs»: bli til overs, tilsidesett, 2) «å ha noko te åværs»: ha meir enn nok,
3) «å ha te åværs før nokon»: ha godhug for nokon

åværsjæld

overskjær

overmogen, som har stått for lenge (om korn)

åværsko m.

oversko

låge utanpåsko, kalosjar; høge oversko for kvinner

åvøygnæ v.,-a

avøygne

ikkje øygne (lenger), misse eller sleppe av syne; «ongatn kunnæ æin ikkji åvøygnæ»
- ungane kunne ein ikkje sleppe av syne; også brukt ”åvøyji”

  << tilbake Å (side 2)
gå til side 1 2