headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

B (side 3)

 

 

 

 

 

 

 

bevræ v.,-a

bivre

skjelve

bevænt

bevendt

om stoda til noko; «dæ vart so lite bevænt, før e vart so burthæfta»: det vart så lite gjort, lite
utført (om arbeid o.a.), fordi eg vart hefta bort

bi v., vart, vørte

bli

«bi ve æinan»: bli gift; «bi vare»: bli var, få sjå; «bi ve vone»: bli ved vona; «kjæm te bia»

biddæ v., -a

bidde

overtale; «fekk bidda´n te væra»: fekk overtalt han til å bli verande

bidigæ

bidige

«kor bidigæ dag»: kvar einaste dag

bidne n.

bidne

kjerald av eit eller anna slag; kar til å ha noko i; «matbidne»

bikse m.

bikse

kakse, ein kar som er velståande og for seg

biksæ v.,-a

bikse

spikre fast eit utspana skinn, med spikar eller trepinnar, til ein vegg

bindæ v., bitt,
batt, bønde

binde

1) strikke; «bunding»: strikketøy, 2) binde fast

birhane m.

birhane

tappekran på tønne, over vasken o.a.; «springæn»: vasskrana

bisk m.

bisk

andre matmål for dagen, i åtte-nitida om morgonen; «æta te bisk»; «å biskæ»

biskæbrø n.

biskebrød

magert rummebrød med smult og talg I staden for smør, sjå ”tølgæbrø”

biskøykt f.

bisk(e)økt

fyrste arbeidsøkta om dagen, økta fram til bisk

bismar m.

bismar

1) vekt, 2) bismarpund (1 bismarpund = 6 kg)

bissmi n.

bitsmid

kjekling

bitast v., -tost

bitast

krangle, kjeftast, jf. «bissmi»

bitæti n.

biteti

litt mat, litt å bite i

biæ v.,-ddæ

bie

1) vente, gje tål; ”e synst e biddæ lænji nøkk” 2) «mat te o biæ på»: mat ein kan gå lenge på (så ein kan vente lenge med å eta neste gong);”an bia på noko gødt dæn som bia på ein høg
dugul”: t.d. brukt om ein som venta lenge med å gifte seg

bjuglén

bjuglen

ustø (også uttala «mjuglén») «bjuglén i føto»: ustø og skjelven i føtene

bjuk n.

bjuk

moro, ståk; ”dææ visst noko bjuk uti mjølkæbun”

 

bjuktæ v.,-a

bjukte

lea på seg, leike seg på golvet. I lausdans: bøye seg i knea

bjø n.

bjod

”gje bjø!” (på auksjon)

bjø se

bjode seg

by seg fram ( når ei kyr ville laupe)

bjø te

bjode til

forsøke, prøve på; ”å du træng kji bjø te”

bjø v., båu el.
byddæ

bjode

t.d. by på auksjon, by seg til å hjelpe; «dæ båu´n imot»: det baud henne imot (var
motbydeleg); «bjø upp te dans»

bjøddn m.

bjørn

(hann-)bjørn

bjøddnaføtt

bjørneføtt

plattfot

 

bjøddnalænde n.

bjørnelende

strekningar der bjørnen ferdast

bjøddnæ f.

bjørne

binne, hobjørn

bjøllæglætt m.

bjølleglett

klemt av bjøller, jf. «glætt»

bjøllæklave m.

bjølleklave

 

bjøre f.

bjore

1) innfelt trekant i lær eller ty, 2) trekanta innhakk i saueøyra som eigarmerke (jf. «mark»)

bjørkjilut m.

bjørkelut

(laga ved å la bjørkeoske stå og trekke i kokande vatn - til skilnad frå å «støypæ lut», s.d.) Luten vart brukt til klesvask og til å lute turrfisk i

bla n., flt. blæu

blad

ark i bok eller avis

bla n., flt. blø

blad

1) blad på planter, 2) avis

blaka v.,-a

blaka

leike (helst om ungar)

blakk

blakk

1) pengelens 2) blass, bleik og gulvoren på farge (helst om hest)

blek n.

blekk

1) metallet blekk, ”blekspann”, 2) skriveblekk i «blekhus»

blændingsgardinæ f

blendingsgardin

svart rullgardin, påbode under krigen

bles f.

bles

kvit stripe i skallen på dyr, mest om hest eller hund som då gjerne fekk namnet ”Blesn”

blikktæ v.,-a

blinke

blafre, lyse opp av og til

blikkæ v.,-a

blidke

«blikka se atte»: vart blid att

blile, bliskle

blidleg

blidleg, blid og smilande

blistræ v.,-a

plystre

sjå ”plistræ”

blivæ v., blæiv,
blivi

blive

drukne

bljug

blyg

 

blorisi

blodrisen

blodsprengd

  << tilbake B (side 3)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  neste side >>