DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
B (side 4) |
|
|
|
|
|
|
|
blosott f. |
blodsott |
blodkreft |
|
blyle |
blyleg |
hyggeleg, oppmuntrande, som det var selskap i, eller om å vera fleire saman |
|
blyr m. |
blyr |
hygge, trivnad; «dæ æ slik blyr mæ æin hund» |
|
blæ v., -ddæ |
bla |
t.d. i avis eller bok |
|
blækkji f. |
blekkje |
stort, breitt blad, særleg på rotvekster |
|
blæmæ f. |
blemme |
veskefylt blære i huda, ”vassblæmæ” |
|
blændæ f. |
blende |
sur myse som laga seg på kjellarmjølka, blanda med vatn og brukt som tyrstedrikk om sommaren |
|
blæng m. |
bleng |
mjølkesvett til å skylja gjennom separatoren |
|
blænkji v.,-tæ |
blenkje |
1)blenkje, glitre, 2) vise brunst (om kyr) |
|
blætt(ande) |
blettande |
heilt, svært; «blætt alæinæ»: heilt åleine; «blættande ong»: svært ung |
|
blø n.flt. |
blad |
fleirtal av blad;”dæ sto i bløo”: det sto i avisene |
|
bløkkæ v.,-a |
blokke |
1) «bløkkæ ut»: blokke ut, gjera større (t.d. om skor), 2) «bløkkæ se ut»: få blekk eller blod
på seg |
|
bløkkæbær f. |
blokkebær |
skinntryte |
|
bløku f. |
bloke |
1) oppbretta stakk, nytta til å bera noko i, 2) «bløkutæinæ»: lita teine til å rispe lauv i
(også
brukt som ryggsekk) |
|
bløtt |
blott |
utarma økonomisk, også sagt om velståande folk som vart fattige |
|
bløttnæ v.,-a |
blotne |
bli blaut; ”snjøn bløttna i vårbløtun” |
|
bløyg m. |
bleig |
kile |
|
bløyjin |
bleigen |
sta, uthaldande, om ein som ikkje gjev seg om han møter motstand |
|
bløytæ v.,-ttæ |
bløyte |
leggje klær i bløyt for vask, ”læggji i bløt” |
|
bløytæ f. |
bløyte, regnskur |
1) regnbløyte, el. i overført tyding om festar der det er mykje drikke
2) bløytlegging av t.d.
klede |
|
bløyæ f. |
bleie |
laken |
|
blåtøy n. |
blåtøy |
bomullstøy som ikkje er kvitt, men farga (treng ikkje vera blått);»blåklæu» |
|
blåutprim n. |
blautprim |
linnkokt, mjukt prim |
|
bol n. |
bol |
stad der det veks mykje av noko (helst av bær); «e fann æit bol», jf. «møsabol» |
|
bolsetu f. |
bordsete |
tida dei sat til bords |
|
bolsnyta f. |
bordsnyta |
hjørna på bordet |
|
bolsættna m. |
bordsetnad |
dei som fekk plass ved bordet |
|
bolung m. |
bulung |
1) ermelaus ulltrøye til å ha nærast kroppen vinterstid, 2) halvferdig strikketøy utan ermer.
jf. bulung |
|
bolæ f. |
borde |
smalt band i forskjellige fargar, brukt til pynt |
|
bomlæ v.,-a |
bomle |
romle, gjerne om magelyd; «væra bomlén i maga»: når det lett romlar i magen på ein |
|
bommølju m. |
bomolje |
tjukk smøreolje. Oljen kunne varmast opp og nyttast som botemiddel mot øyreverk,
eller ein kunne ha varm olje i klut på bringa som botemiddel mot hoste
(varm talg og
parafinolje vart óg brukt slik) |
|
bongæ f. |
bunge |
møkdunge; «hestæbongæ»; «bjødnabongæ» |
|
bonitet m. |
bonitet |
kvalitet |
|
bonkji m. |
bunke |
t.d. med samanbunta aviser |
|
bonkæ f. |
bunke |
bulk, også brukt „ein bonk“ |
|
bonkæ v.,-a |
bunke |
«bonkæ ræ på plass»: banke det på plass (om oppretting) |
|
bonug |
bunug |
tettvaksen, grovlemma, om ein med svære «bunu»: musklar |
|
boræ v.,-a |
bore |
bælje, om okse eller sinna ku |
|
bot-i-von f. |
botevon |
uttrykket blir stort sett brukt i overført tyding; «dæ kunna no væra æi bot-i-von å prøvæ te»:
ein kan alltids freiste, «dæ æ kji bot-i-von»: det er nyttelaust
(t.d. nyttelaust å spandere tid på, håplaust å bøte eller reparere) |
|
botut |
botut |
flekkut, t.d. om dyr eller om ujamn eng |
|
bradd n. |
bradd |
indre kant på eit kjerald |
|
braddfull |
braddfull |
full opp til «bradde» (kanten), breddfull, heilt full |
|
bragdævæv m. |
bragdevev |
vev med mønster. Jf. «rosæbragd» |
|
brakslæ v.,-a |
braksle |
ramle, skramle; «å kåma brakslan»: koma ramlande |
|