headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

B (side 4)

 

 

 

 

 

 

 

blosott f.

blodsott

blodkreft

blyle

blyleg

hyggeleg, oppmuntrande, som det var selskap i, eller om å vera fleire saman

blyr m.

blyr

hygge, trivnad; «dæ æ slik blyr mæ æin hund»

blæ v., -ddæ

bla

t.d. i avis eller bok

blækkji f.

blekkje

stort, breitt blad, særleg på rotvekster

blæmæ f.

blemme

veskefylt blære i huda, ”vassblæmæ”

blændæ f.

blende

sur myse som laga seg på kjellarmjølka, blanda med vatn og brukt som tyrstedrikk om sommaren

blæng m.

bleng

mjølkesvett til å skylja gjennom separatoren

blænkji v.,-tæ

blenkje

1)blenkje, glitre, 2) vise brunst (om kyr)

blætt(ande)

blettande

heilt, svært; «blætt alæinæ»: heilt åleine; «blættande ong»: svært ung

blø n.flt.

blad

fleirtal av blad;”dæ sto i bløo”: det sto i avisene

bløkkæ v.,-a

blokke

1) «bløkkæ ut»: blokke ut, gjera større (t.d. om skor), 2) «bløkkæ se ut»: få blekk eller blod på seg

bløkkæbær f.

blokkebær

skinntryte

bløku f.

bloke

1) oppbretta stakk, nytta til å bera noko i, 2) «bløkutæinæ»: lita teine til å rispe lauv i (også
brukt som ryggsekk)

bløtt

blott

utarma økonomisk, også sagt om velståande folk som vart fattige

bløttnæ v.,-a

blotne

bli blaut; ”snjøn bløttna i vårbløtun”

bløyg m.

bleig

kile

bløyjin

bleigen

sta, uthaldande, om ein som ikkje gjev seg om han møter motstand

bløytæ v.,-ttæ

bløyte

leggje klær i bløyt for vask, ”læggji i bløt”

bløytæ f.

bløyte, regnskur

1) regnbløyte, el. i overført tyding om festar der det er mykje drikke 2) bløytlegging av t.d.
klede

bløyæ f.

bleie

laken

blåtøy n.

blåtøy

bomullstøy som ikkje er kvitt, men farga (treng ikkje vera blått);»blåklæu»

blåutprim n.

blautprim

linnkokt, mjukt prim

bol n.

bol

stad der det veks mykje av noko (helst av bær); «e fann æit bol», jf. «møsabol»

bolsetu f.

bordsete

tida dei sat til bords

bolsnyta f.

bordsnyta

hjørna på bordet

bolsættna m.

bordsetnad

dei som fekk plass ved bordet

bolung m.

bulung

1) ermelaus ulltrøye til å ha nærast kroppen vinterstid, 2) halvferdig strikketøy utan ermer.
jf. bulung

bolæ f.

borde

smalt band i forskjellige fargar, brukt til pynt

bomlæ v.,-a

bomle

romle, gjerne om magelyd; «væra bomlén i maga»: når det lett romlar i magen på ein

bommølju m.

bomolje

tjukk smøreolje. Oljen kunne varmast opp og nyttast som botemiddel mot øyreverk,
eller ein kunne ha varm olje i klut på bringa som botemiddel mot hoste (varm talg og
parafinolje vart óg brukt slik)

bongæ f.

bunge

møkdunge; «hestæbongæ»; «bjødnabongæ»

bonitet m.

bonitet

kvalitet

bonkji m.

bunke

t.d. med samanbunta aviser

bonkæ f.

bunke

bulk, også brukt „ein bonk“

bonkæ v.,-a

bunke

«bonkæ ræ på plass»: banke det på plass (om oppretting)

bonug

bunug

tettvaksen, grovlemma, om ein med svære «bunu»: musklar

boræ v.,-a

bore

bælje, om okse eller sinna ku

bot-i-von f.

botevon

uttrykket blir stort sett brukt i overført tyding; «dæ kunna no væra æi bot-i-von å prøvæ te»: ein kan alltids freiste, «dæ æ kji bot-i-von»: det er nyttelaust (t.d. nyttelaust å spandere tid på, håplaust å bøte eller reparere)

botut

botut

flekkut, t.d. om dyr eller om ujamn eng

bradd n.

bradd

indre kant på eit kjerald

braddfull

braddfull

full opp til «bradde» (kanten), breddfull, heilt full

bragdævæv m.

bragdevev

vev med mønster. Jf. «rosæbragd»

brakslæ v.,-a

braksle

ramle, skramle; «å kåma brakslan»: koma ramlande

  << tilbake B (side 4)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  neste side >>