DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
B (side 5) |
|
|
|
|
|
|
|
brande m. |
brande |
1) vedtre som det brenn i eller har brunne i, 2) stor kar el. okse |
|
braniskistæ f. |
bragerneskiste |
liten kiste som dei hadde mat i når dei køyrde lass frå Branæs (s.d.) |
|
brankæ v.,-a |
branke |
brekke, skamfara seg; «brankæ æi bringæspølu»: øydeleggje eit sidebein |
|
branngult |
branngult |
oransje (plantefarge) |
|
brannjødn n. |
brannjern |
trekanta innretning som vart sett i peisen og brukt til å setja kaffikjelen og andre kjelar på |
|
Branæs |
Bragernes |
Bragernes, dvs.Drammen |
|
brasa v. |
brasa |
brasa saman, sveise (i smieavlen) |
|
breka v.,-a |
breka |
trygle, nibeda (helst om ungar); «breka se te noko» |
|
bringæ f. |
bringe |
bryst |
|
bringæ-ring m. |
bringering |
enkel sylvring til kragen på bunadsskjorta, også kalla «æi sprættæ» |
|
bringæspøle m. |
bringespole |
ribbein |
|
brisk m. |
brisk |
einer |
|
briskji-krøklæ f. |
briskekrøkle |
einerkjerr, også brukt ”briskjikrakji” |
|
briskjiløg m. |
briskelog |
einerlog, vatn kokt på brisk, brukt til å «briskjiløgbaka» (vaske) trekjerald i |
|
briskjinål f., flt.
–næli |
briskenål |
einernål |
|
briskjitreak m. |
brisketreak |
lakrisliknande masse av innkokt briskebærlog tilsett mjølk, fløyte og sukker |
|
brjøst n. |
bryst |
|
|
brjøstklut m. |
brystklut |
klut til å ha i bringa, brodert med «køristæin» (s.d.) |
|
brok f. |
brok |
bukse; «å bæra brokji sjøl»: når eit kvinnfolk ville eller måtte rå for alt sjølv;
«løysæ brokji»:
gjera frå seg; «knebrok»; «sjinnbrok»; «våbmålsbrok»; «langbrok»;
«undæbrok»;
«skarvæbrok»; «hælgædagsbrok» |
|
brokæstrompæ f. |
brokestrumpe |
buksebein |
|
brokætak n. |
broketak |
tak i dragsmål, når ein festa høgre handa i buksebeinet og venstre handa bak ryggen
på den
ein skulle dragast med |
|
brokææbne n. |
brokemne |
tøystykke ein kunne lage ei brok av |
|
bróm m. |
brum |
knupp på lauvtre tidleg om våren. (Rypene åt dei, og kråsen på rypa vart difor kalla
«brómsækken»). «Skogæn broma» |
|
bru f. |
brur |
|
|
brull m. el. brulle
f. |
brull |
hårkrull |
|
brun f. |
bru |
|
|
brun m. |
brunn |
mura brønn, gjerne med tømra ”brunhus” oppå |
|
brunasårkji m. |
brunesårke |
eksem, brune sårskorper på spenane, ein type eksem som var ei plage for kyrne når dei
kom på beite om våren |
|
brundæ v., - a |
brunde |
vera i brunst; «æin brundæbukk»: geite- el. sauebukk som jagar i parringstida |
|
bruræfæl f. |
brureferd |
brurefylgje; «lagfæl» |
|
bruhsl* f. |
brusl |
bose, bol, tillaga av brisk og granbar |
|
bry n. |
bry |
plage; «kåma å sæta bry på følk»: vera til bry, til bryderi for folk |
|
bryne n. |
bryne |
skrive; 1)«kakubryne»: brødskive, 2) skiferstykke til å kvesse t.d. ljåen med |
|
brynslæ f. |
brynsle |
overhaling |
|
brynæbutt m. |
brynebutt |
liten trebutt med ein krok på, butten festa ein bak på broka eller i ei lêr-reim.
«Brynæbuttn»
vart nytta til å ha vatn og bryne i |
|
brynæstronk m. |
brynestrunk |
det same som «brynæbutt», men ofte laga av metall |
|
bræ v.,-ddæ |
bræ |
smelte; 1) impregnere med varm tretjøre, tjørebre, 2) smelte, t.d. om å smelte feittet
etter slakting; «bræ tølg o smult»; ”bræ snjø”, 3) prøve å oversjå;
«å bræ åvær mæ di»: å bera over med det, late som ein ikkje legg merke til det |
|
bræilett |
breilett |
brei i andletet |
|
bræimjøl n. |
breimjøl |
utbakingsmjøl |
|
brænji v.,-gdæ |
brengje |
bryte, vri; «brænjint»: trongt å få ordna seg, vanskeleg ¨å koma fram |
|
brænnægras n. |
brennegras |
brennesle |
|
brænnævinsfanten m.bf. |
brennevinsfanten |
brennevinskontrolløren |
|