headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

B (side 6)

 

 

 

 

 

 

 

brænslæ f.

brensle

halsbrann, frå gamalt av kalla «ældsott»

bræstæ f.

breste

matrett laga ved å ha sur mjølk (eller surost) i kokande, søt mjølk (slik at det brast);
«råmjølkbræstæ» vart laga av råmjølk og søt mjølk; sjå ”drævlæ”

bræsæ f.

bræse

1) hard regnskur, styrtregn; «safsént te bræsæ»: svært til styrtregn, 2) eit stort lag eller selskap; «æi svær bræsæ»

bræsæ v.,-a

bræse

1) steike ved sterk varme (t.d. i ei «bræsæpannæ»: steikepanne). 2) vera brå, ha hast-verk med å få noko i gang trass i vanskar: «bræsæ på før å kåma tile på støln»

brættæ se v.,-a

brette seg

vera overlegen, stramme seg opp, setja nasen i sky

brættæ f.

brette

”skibrættæ”: skitupp

brææ f.

bræe

1) bokperm; «stivæ bræu», 2) «snøbrææ»

brødd m.

brodd

samling av dyrehår, brukt i hovudputer, «æljibrødd» eller «ræinsbrødd»

brøkjin

brytjen

stiv og umedgjerleg

brøkju f.

brytje

(også uttala «brøku»), person som er stor, kraftig, svær til å arbeide

brøkjæ f.

brytje

sterkt og solid kvinnfolk

brøkkæ v.,-a

brokke

trå; om hest som vil heim att dit han er komen frå, som «trår hæimatt»

brølæfsæ f.

brødlefse

lefse av rømmebrød, bretta dobbelt to gonger

brøndut

brandut

mørkstriput (om kyr)

brøt n.

brot

1) nybrot, "nybrøt", 2) lang brekkstong, «våg», 3) rom ved sida av treskjelåven,
der ein hadde «loe» (kornbanda); «uti brøte»

brøte m.

brote

«æin hæil brøte»: ein brote, ein heil masse, ei stor mengde

brøtning m.

brøtning

losing og fløyting av tømmer

brøto

 

gards/stad navn (Bråten), lendet låg høgare eller lågare i terrenget. Også "brøtæ"
(utt. med trykk på æ) - ein brytning i lendet.

 

brøttæ f.

bratte

bratt stad; «i brøttun»: der det er bratt

brøtæ v., bryt,
bråut

bryte

«brøtæ se te»: tvinge seg til, gjera noko ein veit er rett, men som ein ikkje har lyst til

brøtæ

brottet

(utt. med trykk på ø) plassen for halm og turrfor inne på låven, lågare enn sjølve låvegolvet

brøysén

breisen

fyldig, utoverspreidd

brøyæ f.

breie

utåverbreidd høy eller anna som ligg til turk, t.d.»fórbrøyæ»; «låuvbrøyæ»; «møkjabrøyæ»

brøyæ v.,-ddæ

breie

reie; 1) å riste opp og breie noko utover til turk, 2) reie senga

bråk f.

bråk

veggfast reiskap, jarnbøyle eller viuspenning, brukt til å «bråkæ» (reie) skinn med

bråkkæ v.,-a

brokke

trå mot heimtraktene (om hest)

 

bråut f.

braut

stad der lendet bryt, har ein knekk; «utpå bråutn»

bu f.

bu

butikk; 1) ”e ska på bue”: eg skal til butikken. 2) bu, t.d. stølsbu, også brukt om fyrste
høgda i stabburet

bu v.,-ddæ

bu

førebu; «dæi voro buddæ, dæi hadde butt se»: dei var førebudde, dei hadde budd seg

bufar f.

bufar

sjau; 1) fæl sjau, treng ikkje vera buføring, 2) uforvarande uhell

bufarsdagen
m.bf.

bufarsdagen

dagen dei flytta til eller frå stølen

bufargråut m.

buferdsgraut

rømmegraut som vart kokt bufardagen

bufarhælji f.bf.

bufarshelga

tiande helga etter jonsok

bufarlass n.

bufarsslass

flyttelass til og frå stølen på bufardagen

bufarviku f.

bufarssveka

veka før dei skulle flytta heim att, då dei ordna seg og pakka

bufarværme m.

bufarsbål

bål kvelden før dei skulle flytta heim att

bufarænde m.

bufarende

uvøren gutunge

bufæl f.

buferd

samling av krøtter frå ein gard når dei ”buføldæ”, dvs. «fløttæ» til eller frå stølen

bukk m.

bukk

trebukk til å setja under bordplata eller anna, ”sagbukk”

bukk-o-jæit m.

bukk og geit

nyare tømmerdoning, festa med drag i staden for skjæker. Sjå «stutting o dubbæ»

bukseræ v.,-dæ

buksere

gå ut for seg sjølv, ”løysæ brokji”

bukæ v.,-a

buke

1) stå i med arbeid, «bukæ på», 2) «bukæ på se»: ha på seg ekstra med klede

  << tilbake B (side 6)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  neste side >>