headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

B (side 8)

 

 

 

 

 

 

 

bæinstæ

beinaste

«gå bæinstæ»: gå beinaste vegen, gå beinveg, snarveg

bæit f.

beit

ris, osp og råbjørk med ris på. Riset vart brukt til dyrefôr. Kyrne vart løyste ut ei stund midt
på dagen for å «bitæ bæit», jf. «løysingsstellæ»

bæita-sji el.
bæisji f.

beitskie

innfelt stytte på sidene av ei dør eller glasopning i tømmervegg; «bæitutn»

bæitakøst m.

beitkost

oppreist dunge (mot ein vegg) av bjørk med ris , som om våren vart saga opp til brennefang
for komande vinter

bæite n.

beite

1)hamn, stad der kyrne kunne beite, 2) tvispann, når to hestar drog same reidskap; «gøtt
bæite»: om to som er samdrøgde, går godt i lag

bækkjifar n.

bekkefar

der det renn lite eller har runne ein bekk

bækkjikjæring f.

bekkekjerring

ekstrahjelp i slaktinga, ho stod i bekken og reingjorde tarmar og vom frå slaktedyra, og laga deretter «kurv»(pølser). Tarmane vart nytta til «kurvæsjinn». Sjå ”ræiædæiæ”

bækkjikvædn f.

bekkekvern

kvern, mølle som stod ved bekk; saltkvern eller kvern til å mala korn og malt med

lg m.

belg

1) t.d. «smiubælg»; 2) «ta bælgæn på nokon»: gå vilt på, helst om krøter når dei sprang etter grisane og ville ta dei (om våren, når dei ikkje var vande med kvarandre)

ljispel n.

belgjespel

dragspel

bæll m.

bell

kolv, pendel i bjølle

lmæ v.,-a

belme

«bælmæ i se»: drikke fort og ufint, drikke for mykje

bæmbil m.

bembel

navle

bændil m.

bendel

1) smalt kanteband, 2) bandet kring kornband og lauvkjerv

bændæ se v.,-a

bende seg

vri seg, vinde seg (om trematerial)

bænkæ v.,-a

beinke

rette ut, gjera bein

bæn(i)kæ f.

beinke

beine, teneste

bænkasam

beinkesam

hjelpsam, tenestviljug, som gjerne ”gjere ei bænkæ”

bæra fyry

bera føre

bera fôrdottar til dyra etter som budeia «vønla» (s.d.)

bæra se

bera seg

syte, klage, ”uffæ se”

bæra te

bera til

gå an; «dæ bar kji te»: det gjekk ikkje an

bæra utåver

bera utover

sladre; «so dæi kåma på bygde»: så dei blir snakka om i bygda

bæra v.,bar, børe

bera

(óg om å kalve)

bærast te mæ

berast til med

ta til med noko; «dæ bærrst te mæ»: det tek til, det ber i veg: «dæ bærrst i vænda»:
det ber over ende

bærgskortæ f.

bergskorte

hylle i fjellet

bærgstig m.

bergstig

veg i bergskorte

bærkji v.,-tæ

berkje

ta av borken

bærkjispae m.

berkjespade

spade til å ta av borken med

bærmæ f.

berme

avfall ved safting; «bærmæn»

Bærn

Bergen

 

bærr

berr

«drikkji bært»: drikke bert, dvs. drikke ublanda (noko som eigentleg skulle blandast); ”bærr mark”

bærrføtt

berrføtt

(eller «børrføtt»), utan noko på føtene

bærrhuva

berrhuva

utan luve; «luvælåus»

bærvon f.

bærvon

stad der det er mykje bær

bæræ me!

betre meg

hjelpe meg for ein tilstand!

bæstnæ v.,-ssna

besne

friskne til att

bæstæ v.,-a

beste

tråkle, sy laust, med store sting; «bæstæ innåt», til skilnad frå «næstæ» (s.d.)

bæsæ v.,-sstæ

bæse

få kyr på bås; «kjyddne bæsstæ se (sjøl)»: kyrne gjekk på båsen av seg sjølve

bø n.

bod

beskjed sendt med andre

bøbbe m.

bobbe

storkar, ein som er viktig og stor på det, med eller utan grunn; ”stort ska dæ væra om so heilæ rauve æ utæ”

bøgadretu f.

bogedrite

diaré, laus mage

bøgastællæ m.

bogestelle

oppmura steingard der jegeren kunne stå usett for rein og andre dyr

bøgnæ v.,-a

bogne

«krøknæ»

bøji m.

boge

t.d.»sprættæbøji»: guteleike, pil og boge, jf. «værbøji»

  << tilbake B (side 8)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  neste side >>