DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
F (side 4) |
|
|
|
|
|
|
|
fløygd |
fløygd |
hjelpen, berga |
|
fløyt |
fløyt |
snøgg og rask i arbeidet, som rekk over mykje. Jf. «fløtæ» |
|
fløytæ v.,-ttæ |
fløyte |
1) fløyte tømmer i elva, 2) «fløytæ tå»: skumme av fløyta, «søtrummen» |
|
fløytælapp m. |
fløytelapp |
(gamal stølskost), liten rund lapp steikt som pannekake, av røre med fløyte i |
|
flå |
flå |
vid og grunn (t.d.om kjerald eller kar); «flåmyr»: grunn (og stor) myr |
|
flår m. |
flor |
gjødselrenna i fjøsgolvet, skantile |
|
flåsén |
flåsut |
uvøren i ordbruken |
|
flått m. |
flått |
lus eller midd på smalen (som botemiddel nytta dei kreolinvask) |
|
fodræ v.-a |
fordre |
forlange; ”fodringsfull”: kravstor; ”dæ fodrast mykji fôr”: det trengs mykje fôr |
|
fomlæ v.,-a |
fomle |
leite, (t.d. i mørkret), plundre |
|
fôras n. |
fôras |
smått fôr, fôrsubb, jf. «muras» |
|
fôring f. |
fôring |
1) det å ”fôræ” (hente eller gje fôr), 2) området der ein fôra |
|
fôrmø n. |
fôrmo |
høyrusk som inneheld mykje frø |
|
fortæ v,-a |
forte |
skunde, ”fortæ se” |
|
fôræ v.,-a |
fôre |
1) sanke fôr - skjera gras og rispe lauv, 2) gje dyra eit måltid |
|
fot m. |
fot |
lengdemål, 33 cm |
|
fot-(h)ælæ |
fot-i-hæle |
straks, hakk i hæl, med ein gong, snøgt; «kåma fotælæ»: koma like etter |
|
fot-trøtén |
fottroten |
som ikkje er hjelpsam eller viljug til å gå ærend og hjelpe til |
|
fotæ se v.,-a |
fote seg |
halde seg på føtene, finne fotfeste |
|
fotæbuna m. |
fotbunad |
det ein har på føtene |
|
fotænæpp m. |
fotenepp |
innbrett nedst på skinnfellen (dei bretta nedste delen av fellen inn under føtene
når dei la seg); sjå ”næppæ” |
|
fotæspænne n. |
fotspenne |
bakfjøl i seng |
|
framfus |
framfus |
som er frampå, om seg og for seg |
|
framfødd |
framfødd |
om dyr som var fôra gjennom vinteren, og som så fann nok mat ute |
|
framijønom |
framigjennom |
framover, lenger fram |
|
framlutt |
framlut |
lut, krokut |
|
framlæsst |
framlest |
1) om hestelass som er tyngst framme, 2) gravid, 3) fremmeleg |
|
framma |
framfor |
|
|
frammafør |
framanfor |
|
|
frammate |
framatil |
|
|
frammi |
framme i |
framme i; «frammi stugun»: i stova |
|
framslængjæ f. |
framslengje |
halvvaksen jente |
|
framte |
framover |
|
|
framve |
framved |
«ho sit framve pæise» |
|
framvækstring m. |
framvekstring |
tenåring eller yngre ungdom, frå tolv år til konfirmasjonsalder |
|
frasa v.,-a |
frasa |
loge opp i ei bråvende |
|
frea se v.,-ddæ |
frede seg |
roe seg |
|
frega v.,-a |
frega |
spørja ut |
|
frikar m. |
frikar |
«gå frikar»: vera uovervinneleg, særleg i dragsmål |
|
frimåuro flt. |
frimurar |
|
|
fripåstig |
fripostig |
usjenert |
|
froms kar/kvinne |
frums |
fyrstefødd kar/kvinne; «froms hest»: fyrstefødd fole |
|
fruns m. |
fruns |
krans, klump, bunt, hårpryd på hest |
|
fræistæ |
prøve |
forsøke |
|
fræk |
frek |
kraftig, næringsrik, feit, stram og sterk (om mat) |
|
fræmman |
framand eller
fremmend |
«væra fræmman»: vera gjest: «du må kji sita fræmman men ta ne-på åt de»:
ikkje tenk på at du er gjest, ikkje ver tilbakehalden, forsyn deg godt |
|
fræmmanfølk flt. |
framandfolk |
kjænde og ukjænde, som vart servert, «storfræmman»: velsedde gjester |
|
fræmmanmat m. |
framandmat |
gjestemat, mat som vart brukt når det kom folk på besøk, t.d. «fræmmanbrø»;
«fræmmanprim» |
|
frøggnæ f. |
frekne |
(også uttala «fræggnæ»), ”vera frøggnut” |
|
frøk |
frøk |
grov, stor og kraftig (for alderen) |
|
