headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

I (side 1)

 

 

 

 

 

 

 

i jælo

i gjerde

«ha dæ i jælo»: ha det (eit arbeid) i gang over tid

i jår

i går

 

i køll

i koll

over ende

ibråe n.

ibråe

mjukt, blautt feitt, som held på å smelte

iggle m.

igle

1) blodigle, brukt ved sjukdom i gamle dagar, 2) skøyarunge

ijast v., iddest

idast

orke, gidde; ”han ijist ingen ting”

ikkæ på v.,-a

ikke

smatte på (hesten) med tunga bak i munnen

ikøddn n,

ekorn

 

ill

ill

sinna, illsinna; „illsjinn“: illsken, ikkje i „golag“

illhærvæle

illherveleg

svært mykje, veldig (forsterkande tilleggsord); «dæ blæs so illhærvæle»

illætæ n.

illæte

1) lyd som høyrest ut som om noko er gale, 2) grunnlaus kritikk

illtrøll n.

illtroll

ein som er illsint, trollaktig

illvær n.

illvêr

uvêr; «illværsbus»: uvers-ri

illæ

ille

særleg leit eller trist; «dæi voro illæ stælt»; ”illæ mæfarén”: stygt medfaren eller skadd

illæ v.,-a

ille

skulde for; «må kji illæ han før dæ»: må ikkje skulde han for det; «illæ se»:
bebreide seg, skulde seg sjølv

illæ ve

ille ved

1) skuffa, 2) redd for noko, engsteleg

ilt

ilt

vondt, smertefullt; ”dæ va kji so ilt meint”

ilåt n.

ilåt

noko til å «læta» (ha) ting i, t.d. ein sekk eller «hit» (s.d.) eller kjerald

imist

ymist

 

imse

ymse

forskjellig

imsnækor

ymiskvar

 

imsnækorstan

ymiskvarstad

her og der

imyljo

imellom

”innimyljo”: innimellom, av og til

imæ v.,-a

ime

(i tennene); «dæ va noko iming i tænno»

inkji

inkje

ingenting; «gå om inkji att»: ikkje bli noko av

inkjis

inkjes

«jæra noko te inkjis»: gjera noko til fånyttes

inkjivætta

inkjevetta

ingenting; «dæ æ lite o inkjevætta»: det er lite og ingenting

innadørsfølk n.flt.

innandørsfolk

leigebuarar, t.d. busete, inderst, tilhaldar

innastøkks

innandørs

om å halde seg i hus, helst i uvêr

innimyljo

innimellom

i blant, av og til

innjil m.

engel

 

innjinlæin

ingeleis

ingen god måte

innjinstan

ingen stad

 

innvøld f.

innvold

innvolar

innælinga m.flt.

innælingar

dei som er innavla

iræ v.-a

ire

angre; «e ira på handeln!»

irén

iren

uroleg, i (psykisk) ulag

is-størr f.

isstorr

siv som blir slege og raka saman på isen, deretter turka på låven, brukt til sengehalm
(frå gamalt av lagd rett på senge-botnen, seinare stoppa i madrassar og lagd over
fjøremadrassen)

ista

i stad

for litt sidan

istan

i staden (for)

 

istræbløku f.

isterbloke

feitt rundt grisemagen

ivilæ n.

overlêr

(på sko)

ivilåup n.

overlaup

galleri (i kyrkja), også brukt ”åværlaup”

ivitak n.

overtak

tretak lagt over jordtak

ivræ v., -a

ivre

”ivræ se upp”: øse seg opp (både over ting ein mislikar og er overlag nøgd med)

    I (side 1)