DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
K (side 1) |
|
|
|
|
|
|
|
kaffibrænnar m. |
kaffibrennar |
før i tida kjøpte ein rå kaffi, ”grønæ kaffibåuni”, som måtte brennast |
|
kaffirikkæ f. |
kaffirikke f. |
trekopp til å mala kaffi i, ei slags tidleg form for kaffikvern, likna på ein morter;
eit anna slag ”kaffikvern” var eit uthola trestykke som dei heldt mellom føtene og
rulla så over kaffibaunene med eit kjevle |
|
kaftæin m. |
kaptein |
|
|
kagg m. |
kagg |
handtak på ljåorv («kaggørv», s.d.) |
|
kaggji m. |
kagge m. |
kagge, lagga trekjerald som var sett på kant og tetta med spuns; «mysukaggji»;
«brænnævinskaggji»; «mjølkækaggji»; sjå ”dull” |
|
kaggørv n. |
kaggorv |
ljåorv med to «kagga» (handtak), båe på framsida av orvet |
|
kahslægras* n. |
kaslegras |
blågrønt gras av kjerringrokkfamilien med stiv stratt (skavgras), nytta til «tugu»
(gryteskrubb) for trekjerald |
|
kakjismøa f.bf. |
katekisma |
(eller «kakjismea»), «Luthers vesle katekismus» |
|
kakkjils m. |
kakkels |
jamning (i matlaging), tjukningsmiddel. Jf. «kakkæ» |
|
kakkæ v.,-a |
kakke |
1) banke lett og tidt; «kakkæ på døre», 2) «kakkæ nepå»: ha på mjøl eller jamning
(mjøl og vatn eller mjølk). Jf «kakkjils» |
|
kaku f. |
kake |
brød utbaka som runde kaker (t.d. «rukaku», «asningskaku»; «gøngækaku»),
til skilnad frå «bakæls» (kaker), s.d. «smør o kaku»: smørbrød; „kakuknøu“: brøddeig |
|
kakubryne f. |
kakebryne |
(frå gamalt av sagt «kakubrjyne») brødskive |
|
kakulinna f.bf. |
kakelinna |
mildvêret før jul |
|
kakusjivu f. |
kakeskive |
brødskive (brøddeig vart baka ut i runde kaker) |
|
kalæ f. |
karde |
reiskap til å karde (greie) ull med (ordet blir helst brukt i fleirtal; «kalu»);
«å kala ulle før dæi tulla te spinning» |
|
kaldbit m. |
kaldbit |
hoggjarn til å hogge kaldt jern med |
|
kaldvøle(nt) |
kaldvore(nt) |
nokså kaldt |
|
kall m. |
kall |
1) gamal mann; «æin gamal kall», 2) gamalt tre som står åleine; «søljukall»: gamalt seljetre |
|
kallæ v.,-a |
kalle |
1) rope, lokke, t.d. på husdyr, 2) nemne, gje namn; «kallæ uppatt onga» gje ungar same
namn som t.d. besteforeldra; «uppattkalla»; «kallæ nokon»: kalle nokon med utnamn |
|
kalæspiker m. |
kardespikar |
kardespikar, liten firkanta stift med stort hovud |
|
kamar n. |
kamar |
utedass |
|
kanavanål f. |
kanavanål f. |
brodérnål med særs stort hovud |
|
kanningsdele n. |
kanningsdele |
grensa for eigedom som ein har brukt ei tid og som ein dermed reknar seg som eigar av |
|
kanningskrytyr n. |
kanningskrøter |
framandkrøter som gjev seg til i bølingen |
|
kannæ f. |
kanne |
mugge med tut og lok; «kaffikannæ»; «ølkannæ» |
|
kannæ v.,-a |
kanne |
1) ”søya vildæ kji kannæ te se lambæ”: søya ville ikkje ta til seg lammet som sitt eige;
2) «kannæ te se noko»: skaffe seg noko som ein etter ei tid tek til å rekna som sitt eige,
sjølv om ein ikkje direkte har betalt eller gjort avtale med eigaren; sjå ”kanningskrytyr” |
|
kans m. |
kans |
1) venskap som er overstadig for ei tid, men så går over; «ikkji vært å ha kans mæ dæi»
2) om venskap el. anna forhold der den eine parten har fordel av det |
|
kansi |
kanskje |
|
|
kantæfæll m. |
kantefell |
potet, mest brukt i Gol, men også t.d. i Eikregardane (også brukt ”kantæføll);
i Hemsedal mest brukt ”jolæpple” eller berre ”æpple” , sjå Venås: Hallingmålet, s. 275 |
|
kapittelfæstæ v.,-a |
kapittelfeste |
stadfeste kvar noko står i Bibelen |
|
kapar |
kopar |
|
|
kappast v.,-test |
kappast |
konkurrere |
|
kapphænt |
kapphendt |
om ein som arbeider like godt med ”venstra” som med ”høgra” |
|
kappkjøyræ v.,-dæ |
kappkøyre |
køyre om kapp |
|
kapprutut |
kapprutut |
om tøy med like (like store) ruter |
|
kar n. |
kar |
1) oppbygd stenge framme («framkar») og bak («bak-kar») på fôrslede; «kar-bænde»:
taum til snøring, 2) flat rygg på stol; «kar-stol» (i motsetnad til «julstol»
(som hadde rundt ryggstø) eller krakk |
|
kara v.,-a |
kara |
dra saman, rote, grava; «kara te se mæ rivun»: kare til seg med riva; «kara værmen»:
dra i hop glørne med ei ”karu”og ha oske over dei så varmen held seg |
|
kardus m. |
kardus |
mild røyketobakk med fint snitt |
|
karstol m. |
karstol |
stol med flatt ryggstø |
|
karvæ (sunt) v.,-a |
karve (sund) |
dele opp, skjera i smått |
|
karæ f. |
kare |
reiskap til å ”kara” eller skrapa med; sjå ”reku” |
|
karæsia f.bf. |
karesida |
mannssida, høgre sida i kyrkja, motsett: «kvænnfølksia» (s.d.) |
|
kasa på v.,-a |
kasa |
skunde seg med noko som skulle utførast, t.d. eit arbeid |
|
kassabæl |
kassabel |
utbrukt, som kan kasserast |
|
kast n. |
kast |
«dæ va so i di kaste»:det var noko i den lei, det var omtrent slik |
|
kastæ se v.,-a |
kaste seg |
1) spenne hallingkast, 2) gå tilbake på ein handel |
|
kastæ upp |
kaste opp |
1) spy, 2) leggje opp til strikking; «kastæ upp møsku» |
|
kastæbytæ v.,-tæ |
kastebyte |
byte utan ”myljolag” (mellomlag) |
|
kastæskøvvæl m. |
kasteskovl |
uthola lite trebrett, brukt til å kaste «drøsén» utover låvegolvet.
Det tyngste og beste kornet («stritt kødn») fór lengst, medan det lettaste og dårlegaste
(«lette») datt ned nærare. Slik fekk ein skilt godt og dårleg korn. |
|
kattæ f. |
katt |
han- og hokatt |
|