DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
K (side 7) |
|
|
|
|
|
|
|
kræsén |
kresen |
vand på maten, som kvier seg for å ta i noko motbydeleg |
|
kræst o bræst |
krest og brest |
uttrykk for at ein skulle spandere det beste |
|
kræv |
kræv |
1) om mat som er nærande, feit og sterk i smaken; «dæ æ kræfft»
2) om folk som er sterke og strevsame; «dæi æra krævæ» |
|
krøkji se v.,-tæ |
krøkje seg |
bøye seg, stå krokut |
|
krøklén |
krøklen |
stiv og krokut, om t.d. fingrane eller kroppen |
|
krøklæ f. |
krøkle |
1) krake av bjørk eller brisk, 2) eit gamalt, magert og utslite menneske (eller fe)
som er ”krakjin te gå” |
|
krøknæ v., -a |
krøkne |
bøyast, bli krokut |
|
krøpæ v., kraup |
krype |
krympe (særleg om tøy) |
|
krøsja v., krustæ |
krysja |
knuse, men brukt i mange samanhangar, t.d. «krøsja i gang»: setja i gang, dure i veg,
køyre i veg eller t.d. om å ofre eller gje noko |
|
krøss |
kors |
|
|
krøssmæss f. |
krossmess |
14. september |
|
krøssæ v.,-a |
krosse |
høgtide, be nokon om eit eller anna (sjølv om ein ikkje har lyst, t.d. fordi ein ikkje
likar vedkomande); «han vildæ kji krøssæ´n mæir» |
|
krøtén |
kroten |
oppsmuldra; ”krøtustæll”: noko som har smuldra opp |
|
krøtu f. |
krote |
det som vart att når ein silte smelta feitt gjennom ein «krøtupøse», slik dei gjorde når
dei slakta |
|
krøtupøse m. |
krotepose |
raggpose, strikka av geiteragg eller rovetagl frå kyr («tagglæpøse»),
nytta til å sile smelta feitt gjennom |
|
kråkæskrællæ f. |
kråkeskrelle |
innretning av tre som bråkar og skræmer bort fuglar og dyr |
|
kråm n. |
kram |
nødvendige småting; «kråmkar»: omreisande seljar som hadde koffert med alle slags
småting Jf. «kræmmar», «æin som fór omkring mæ kråm», også brukt om ”kråmas” |
|
kråmas n. |
kråmas |
plageånder, helst brukt om ustyrlege ungar, ”småkråm”, men også om ungdyr |
|
kråmbu f. |
krambu |
landhandel, butikk, krambu (ofte forkorta til berre «bu»; «på bun»: på krambua) |
|
kråmbukar m. |
krambukar |
handelsbetjent, ekspeditør |
|
krånæ v.,-tæ |
kråne |
koma seg, bestne etter sjukdom; «tæk te krånæ te att» |
|
kråunæ v.,-a |
kraune |
klage og ynke seg, både over seg sjølv og over andre |
|
kråv n. |
krav |
tunt lag av is (akkurat når isen legg seg) |
|
kråvæ på v.,-a |
krave på |
i ferd med å fryse og leggje seg tunn is på vatnet |
|
kubbæ se v.,-a |
kubbe seg |
kvile, slappe av, kose seg |
|
kubbækast n. |
kubbekast |
kollbytte, rundkast, når ein dett, rullar rundt og så kjem på føtene att |
|
kuldrént |
kuldrent |
vanskeleg å få til, t.d. om arbeid |
|
kuldræ v.,-a |
kuldre |
prate utydeleg |
|
kulp m. |
kulp |
kulp, djup hole i ein bekk eller ei elv |
|
kultén |
kulten |
rundvaksen; «kultén fisk» |
|
kupæ f. |
kupe |
kopp av uthola ”klundræ”, med handtak på eine sida eller på båe sider, t.d. ei ”kjyrukupæ” |
|
kurræ v.,-a |
kurre |
roe, ha det roleg, «kurræ matn»: ta det med ro etter at ein har ete; «kurt o stilt»;
«so kurrænde stilt»: heilt stilt |
|
kurrstadd |
kurrstadd |
(eller «kurrsitin»), som er i ro lenge, t.d. om hest som vart ståande roleg i lengre tid
og måtte trenast opp att; ”dæ ska go rygg te bæra goæ daga” |
|
kurv m. |
kurv |
1) pølse; «mør(æ)kurv»: kjøtdeig og innmat blanda med blod, krydder (steikt);
«spikjikurv»; hatt i reingjorde tarmar, hengt til speking, 2) «kjøtkurv»; kjøtdeig,
3) «æin litn kurv»: ein liten, men rundvaksen gutunge eller kalv |
|
kurvæmat m. |
kurvmat |
kokt «mørkurv» (som pølse) med potet og sø |
|
kurvæspetu f. |
kurvspite |
pølsepinne, pinne til å hengje pølsene opp etter, og til å stengje for innhaldet ved koking
eller pressing |
|
kuvén |
kuven |
konveks, litt (bøygd) ut på midten |
|
kvandas |
kvardags |
«kvandasle»: kvardagsleg; «kvandasklæu»; «te kvandasbruk» |
|
kvanni m. |
kvannjol |
gamal medisinplante, grønsak (Jf. staden Kvannegrøo). Jmf. kvannol. Også brukt ”kvann” |
|