headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

M (side 1)

 

 

 

 

 

 

 

magamunn m.

magemunn

mellomgolv

magamål n.

magemål

«ikkji ha magamål»: eta meir enn ein har godt av

magasjåu m.

magesjau

magesjuke, farang

majjæl f.

matgjerd

kjøtmat og suppe, kokt kjøt med potet og kålrot til, brukt som nonsmat om sundagane
eller som selskapsmat. Av krafta vart det laga «klubbæsø» eller suppe med byggryn,
gule erter, gulrotskiver

maka v.,-a

moka

moka (møk, snø); «maka sé»: bryske seg, vise seg; «maka mæ sé»: røre kroppen,
røyne seg

makadør f.

mokedør

den vesle døra eller lemmen for enden av fjøset der ein moka møka ut

makkæmjøl n.

makkemjøl

leivingar etter tre-etande åmer, vart nytta som pudder til reivungar

makkæsmøg

makkesmog

gangar etter tre-etande åmer

mala nepå v., mol

mala nedpå

mala kaffi til å ha på kjelen

mala salt

mala salt

namn på barneleik

mala uppatt

mala opp att

seia om att og om att noko ein alt har sagt

maliskjøsk

malisiøs

om folk eller fe som har medfødd evne til å vera lure, slue, utspekulerte

malræinæ f.

marreine

marbakke, bratt botnskråning i vatn

malt m.

malt

bløytt byggkorn som har grodd og så blir turka og grovmale og nytta til brygging av maltøl

malætug

malætug

full av påfunn, leven og moro, vel mykje leiken, ikkje sliten av arbeid;
«dæi toko te malætæ se»

mangfreistug

mangfreistug

 

manglætre n.

mangletre

fjøl med handtak, brukt til å stryke klede med. Stoffet dei skulle glatte vart tulla rundt ein
stokk på og ei «æln» (alen), og deretter glatta over med mangletreet

mangælæin

mangeleis

på mange måtar, mange vis

mankeræ v.,-tæ

mankere

vante, mangle

mannæmakt f.

mannemakt

handmakt, handkraft

marabet n.

marebit

klyp på innsida av låret (i drakamp)

marafant m.

marefant

råsterk kar, som er sterk som ein hest

mare m.

mare

merr, hohest

Marjit Vassausæ

Margit Vassause

20. juli, Margaretadagen

mark f.

mark

80 øre

mark n.

mark

1) merke, t.d. eigarmerke på sauene så dei kunne skiljast frå andre,
2) «lægg mark på dæ»: legg merke til det

markaplog m.

markplog

plog med fast skjer, til skilnad frå «vændæplog» (s.d.)

marodær

maroder

stiv og ufør etter å ha slite hardt eller å ha hatt eit uhell

marstæin m.

marstein

delestein, laga av ein stor «hællæstæin» i midten (den vart kalla «vis»)
og ein liten stein på kvar side (dei vart kalla «vitnu»)

martér

martér

stoff, innhald, det som noko er laga av; «go martér»: god kvalitet

masakrok m.

masekrok

masekopp, masekrok, ein som er masén

masjon m.

konfirmasjon

 

massing m.

messing

legering av kopar og sink

matabyte n.

matbyte

omskifte i matvegen

matmjølk f.

matmjølk

mjølk til å bruke i eller attåt maten, til skilnad frå mjølk til ysting

matsjyld

matskyld

om å servere mat til kjenningar og vener utanom slekta, eller til fjerne slektningar.
Også om å væra fjerne slekningar; "dei voro matskyldæ"

matsnuggæ se
v.,-a

matsnugge

finne fram og lage til eit eller anna, for å få seg noko å eta

matæbne n.

matemne

det råstoffet som trengst for å laga eit måltid

me n.

med

knep, kunst; «dæ æ æit me mæ alt»

me-nåttes

midnattes

midt på natta

meddæl m.

medel

det ein har av pengar og verdiar

medrag n.

meddrag

spor laga i tømmerstokken for at han skulle liggje støtt og tett på stokken under
(ved lafting) Til dette brukte ein «medragsnjiv» eller «medragsøks»

meg n.

mig

urin

megask m.

migask

trekjerald, ask nytta som potte

megbløræ f.

migblære

urinblære

megdarr m.

migdarr

unge som mig på seg

megji m-

mige

dyrepenis, også brukt som skjellsord

mehank m.

myhank

mygg

mekja v.,-a

mekja

småkjekle, masa på kvarandre

mekkelsmæss

mikjelsmess

29. september

mekkræ v.,-a

mekre

mekkræ som ei jeit”

mekkrægauk m.

mekregauk

bekkasin

mela v.,-a

mela

pusle, ”han mela på”; ”melæriu”: småting å pusle med

    M (side 1)
gå til side 1 2 3 4
  neste side >>