headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

M (side 4)

 

 

 

 

 

 

 

mærgstørr f.

margstorr

den kvite delen på størra, rota, som kunne etast

mærkjile

merkeleg

 

mærkjingsdaga
m.flt.

merkedagar

dagar då ein tok merke av vêret, gjerne for fleire månader framover

mærr f., flt.
mara

merr

hoppe

mæst

mest

nesten

mæstædæilden m.bf.

mestedelen

størstedelen, for det meste

mæt

mæt

god, bra, dugande; «han va kji so mæt»: han var ikkje så dugande (litt undermåls);
«dæ va kji dæ grande mætar, dæ»: det var ikkje det grann likare, det

mæta v., mæt,
mattæ

mæta

vørde, merke; «ho støytte se duvæle men mattæ ræ ikkji»: ho slo seg svært,
men vørde det ikkje (ordet kan t.d.brukast i samband med noko som gjekk betre enn
venta, eller i samband med å tole store påkjenningar)

mæ-tikjin

medteken

sliten

møasamt

mødesamt

strevsamt, plagsamt, jf. «møu»

møast mæ v.,
-ddest

mødast

streva med, slite med; «møddest mæ æitt o hitt»: streva med både det eine og det andre,
med litt av kvart

møbbro m.

morbror

 

møddn m. morgon    

møddnæ v.,-a

morgne

1) bli morgon; «i møddningæn”, 2) eta til morgons; «møddnæ se»

møkjaklubbæ f.

møkaklubbe

reiskap til å slå sund møka med før dei brøydde ho på marka

møkjakok m.

møkjakok

møkdunge

møkjaræpæ f.

møkjaræpe

kuruke

møkjut

møkut

skiten

møld f.

mold

tørr jord

møldbænk m.

moldbenk

dobbel grunnmur på utsida av huset, eller trekarm inne i rommet, fylt med steinfri jord,
brukt til isolasjon

møle

mødeleg

mødesamt, flautt og vanskeleg

le m.

mole

liten bit; «sukkærmøle»: sukkerbit; «ostæmøle»: ostebit, men «ostæmøle» vart óg brukt
i overført tyding om ein som er liten og uskuldig; «æin Guds ostemøl

ljæ f.

mølje

flokk, hop, gjerne om eit uroleg lag; «hæilæ mølja»: alle i hop

lmént

molment

laust (t.d. om snø eller grus), slik at det er tungt å gå

lti n.

måltid

 

møltæ f.

molte

«møltæsyltæ»: moltesyltetøy. Fl.: "møltu"

møltæstyngæn
m.bf.

moltestingen

sting, vondt i magen – p.g.a for mykje molter eller på grunn av moltesteinar –
óg brukt om vondt i blindtarmen

møne m.

møne

møne, raust på tak

møningsåsen
m.bf.

møningssåsen

mønsåsen, øvste takbjelke under mønet

mønjæ f.

mønje

blanding av olje og pulver, brukt til impregnering; «vart mønja»: vart impregnert

mørgo m.

morgon

«i mørgo»: i morgon

mørimæss

marimess

25. mars, Maria bodskapsdag, regnskapsdag då ein kunne krevja inn det ein hadde
til gode

mørispene f.

mørispene

ekstraspene hjå ku

mørk f.

mark

1) ei mark =1/4 kg, 2) nåleskog

møræpytt m.

myrpytt

(«møræ»: gjørme på botnen av eit vatn)

møsabol n.

mosebol

stad der det veks godt med brødmose

møsabrunt

mosebrunt

plantefarge som dei fekk av steinmose; t.d. «melert» (svak, ljos farge)

møsakjøyrar m.

mosekøyrar

 

møsalunnar m.

moselunnar

ein som drog mose frå fjellet til ein samleplass

møsatak n.

mosetak

stad der ein kunne ta mose (kvar gard hadde sin rett)

møse m.

mose

t.d. «stæinmøse»; «myrmøse»

møsist f.

morsyster

moster

møskæ f.

moske

(i bunding)

møtt m.

møll

«møttækulu»: møllkuler (naftalin)

 

møu f.

møde

plage, jf. «møasamt»

møykji v.,-ktæ

møykje

mjuke (opp); «møykji (se te att)»: mjuke opp att stive ledd

møyrsjin

morken

morkna, nesten rotna; «dæi voro møyrsknæ»: dei var morkna

må i von v.,-ddæ

må i von

ha tid eller anna til overs, slik at ein kan hjelpe; «han mår se kji i von i dag»:
han har ikkje tid i dag

måfå n.

måfå

spel og moro, spøk og spetakkel; «finnæ på måfå»; «jera dæ på måfå»

måfåkaggji m.

måfåkagge

ein som finn på mykje «måfå» (s.d.), som driv med spel, moro, underhaldning.
Same tyding har «måfåfuggæl»; «måfåkjølkji»; «måfåkrok»

l n.

mål

røyst, stemme; «han æ so kjænsk på måle»: han er så kjend i stemma; «svært te mål»:
god songrøyst

månæjøst

måneljost

også brukt om vårknipa (då månen lyste gjennom sprekkene i den tomme løa);
”månén æ trillende rund mæ augu, nase o munn”; ”månén sit på kvæld”:
månen er ikkje å sjå før utpå kvelden

måta

må veta

avslutningsord i setningar; «då måta»

måtæ

måte

til pass; «dæ æ måtæ gøtt åt hono» eller «dæ æ te måtæ åt ho»: det er til pass til han,
”dæ va væl behøvæle åt o”

måtæ te v.,-a

måte til

tilpasse, få til å passe; «hadde måta ræ te so bra»

måtæle

måteleg

middels, halvgodt; «hælvmåtæle»: heller dårleg (eller, som ein óg kan seia:
«berræ so passæle»)

måu

mau

sein eller redd; «va kji måu før å ta fatt»: var ikkje sein til eller redd for å ta fatt;
«va kji måu før å spanderæ»: var ikkje sein til å spandere, var raus, spanderte gjerne

måulæ v.,-a

maule

eta bert, utan noko attåt

  << tilbake M (side 4)
gå til side 1 2 3 4