DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
M (side 4) |
|
|
|
|
|
|
|
mærgstørr f. |
margstorr |
den kvite delen på størra, rota, som kunne etast |
|
mærkjile |
merkeleg |
|
|
mærkjingsdaga
m.flt. |
merkedagar |
dagar då ein tok merke av vêret, gjerne for fleire månader framover |
|
mærr f., flt.
mara |
merr |
hoppe |
|
mæst |
mest |
nesten |
|
mæstædæilden
m.bf. |
mestedelen |
størstedelen, for det meste |
|
mæt |
mæt |
god, bra, dugande; «han va kji so mæt»: han var ikkje så dugande (litt undermåls);
«dæ va kji dæ grande mætar, dæ»: det var ikkje det grann likare, det |
|
mæta v., mæt,
mattæ |
mæta |
vørde, merke; «ho støytte se duvæle men mattæ ræ ikkji»: ho slo seg svært,
men vørde det ikkje (ordet kan t.d.brukast i samband med noko som gjekk betre enn
venta, eller i samband med å tole store påkjenningar) |
|
mæ-tikjin |
medteken |
sliten |
|
møasamt |
mødesamt |
strevsamt, plagsamt, jf. «møu» |
|
møast mæ v.,
-ddest |
mødast |
streva med, slite med; «møddest mæ æitt o hitt»: streva med både det eine og det andre,
med litt av kvart |
|
møbbro m. |
morbror |
|
|
møddn m. |
morgon |
|
|
møddnæ v.,-a |
morgne |
1) bli morgon; «i møddningæn”, 2) eta til morgons; «møddnæ se» |
|
møkjaklubbæ f. |
møkaklubbe |
reiskap til å slå sund møka med før dei brøydde ho på marka |
|
møkjakok m. |
møkjakok |
møkdunge |
|
møkjaræpæ f. |
møkjaræpe |
kuruke |
|
møkjut |
møkut |
skiten |
|
møld f. |
mold |
tørr jord |
|
møldbænk m. |
moldbenk |
dobbel grunnmur på utsida av huset, eller trekarm inne i rommet, fylt med steinfri jord,
brukt til isolasjon |
|
møle |
mødeleg |
mødesamt, flautt og vanskeleg |
|
møle m. |
mole |
liten bit; «sukkærmøle»: sukkerbit; «ostæmøle»: ostebit, men «ostæmøle» vart óg brukt
i overført tyding om ein som er liten og uskuldig; «æin Guds ostemøle» |
|
møljæ f. |
mølje |
flokk, hop, gjerne om eit uroleg lag; «hæilæ mølja»: alle i hop |
|
mølmént |
molment |
laust (t.d. om snø eller grus), slik at det er tungt å gå |
|
mølti n. |
måltid |
|
|
møltæ f. |
molte |
«møltæsyltæ»: moltesyltetøy. Fl.: "møltu" |
|
møltæstyngæn
m.bf. |
moltestingen |
sting, vondt i magen – p.g.a for mykje molter eller på grunn av moltesteinar –
óg brukt om vondt i blindtarmen |
|
møne m. |
møne |
møne, raust på tak |
|
møningsåsen
m.bf. |
møningssåsen |
mønsåsen, øvste takbjelke under mønet |
|
mønjæ f. |
mønje |
blanding av olje og pulver, brukt til impregnering; «vart mønja»: vart impregnert |
|
mørgo m. |
morgon |
«i mørgo»: i morgon |
|
mørimæss |
marimess |
25. mars, Maria bodskapsdag, regnskapsdag då ein kunne krevja inn det ein hadde
til gode |
|
mørispene f. |
mørispene |
ekstraspene hjå ku |
|
mørk f. |
mark |
1) ei mark =1/4 kg, 2) nåleskog |
|
møræpytt m. |
myrpytt |
(«møræ»: gjørme på botnen av eit vatn) |
|
møsabol n. |
mosebol |
stad der det veks godt med brødmose |
|
møsabrunt |
mosebrunt |
plantefarge som dei fekk av steinmose; t.d. «melert» (svak, ljos farge) |
|
møsakjøyrar m. |
mosekøyrar |
|
|
møsalunnar m. |
moselunnar |
ein som drog mose frå fjellet til ein samleplass |
|
møsatak n. |
mosetak |
stad der ein kunne ta mose (kvar gard hadde sin rett) |
|
møse m. |
mose |
t.d. «stæinmøse»; «myrmøse» |
|
møsist f. |
morsyster |
moster |
|
møskæ f. |
moske |
(i bunding) |
|
møtt m. |
møll |
«møttækulu»: møllkuler (naftalin) |
|
møu f. |
møde |
plage, jf. «møasamt» |
|
møykji v.,-ktæ |
møykje |
mjuke (opp); «møykji (se te att)»: mjuke opp att stive ledd |
|
møyrsjin |
morken |
morkna, nesten rotna; «dæi voro møyrsknæ»: dei var morkna |
|
må i von v.,-ddæ |
må i von |
ha tid eller anna til overs, slik at ein kan hjelpe; «han mår se kji i von i dag»:
han har ikkje tid i dag |
|
måfå n. |
måfå |
spel og moro, spøk og spetakkel; «finnæ på måfå»; «jera dæ på måfå» |
|
måfåkaggji m. |
måfåkagge |
ein som finn på mykje «måfå» (s.d.), som driv med spel, moro, underhaldning.
Same tyding har «måfåfuggæl»; «måfåkjølkji»; «måfåkrok» |
|
mål n. |
mål |
røyst, stemme; «han æ so kjænsk på måle»: han er så kjend i stemma; «svært te mål»:
god songrøyst |
|
månæjøst |
måneljost |
også brukt om vårknipa (då månen lyste gjennom sprekkene i den tomme løa);
”månén æ trillende rund mæ augu, nase o munn”; ”månén sit på kvæld”:
månen er ikkje å sjå før utpå kvelden |
|
måta |
må veta |
avslutningsord i setningar; «då måta» |
|
måtæ |
måte |
til pass; «dæ æ måtæ gøtt åt hono» eller «dæ æ te måtæ åt ho»: det er til pass til han,
”dæ va væl behøvæle åt o” |
|
måtæ te v.,-a |
måte til |
tilpasse, få til å passe; «hadde måta ræ te so bra» |
|
måtæle |
måteleg |
middels, halvgodt; «hælvmåtæle»: heller dårleg (eller, som ein óg kan seia:
«berræ so passæle») |
|
måu |
mau |
sein eller redd; «va kji måu før å ta fatt»: var ikkje sein til eller redd for å ta fatt;
«va kji måu før å spanderæ»: var ikkje sein til å spandere, var raus, spanderte gjerne |
|
måulæ v.,-a |
maule |
eta bert, utan noko attåt |
|