headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

S (side 13)      
       

stakjin

staken

stiv og støl til å gå

stallæ v.,-a

stalle

urinere (om hester)

stampæ f.

stampe

hus der dei stampa heimevove ullty, t.d. vadmål og «kvisla» (sjå «kvitil»),
i same huset fanst og æi «pærrsæ» (s.d.). Drive av vasskraft

stampæræiæ v.,-ddæ

stampereie

å reie skinn eller hud i stamp, så det kunne brukast til å laga klede og sko av

stan f.

stad

«allæ stane»: alle stader

standar m.

standar

den ståande delen av eit stillas

standfot m.

standfot

stiv fot

standkjinnæ f.

standkinne

smal, oppreist lita kinne der kinnekrossen vart stampa opp og ned til det vart smør,
”geitækinnæ”

standkragji m.

standkrage

skjortekrage som var så stiv at han stod rett opp

stankæ v.,-a

stanke

stønne, puste høgt

stanæ v.,-a

stane

stanse, stoppe, slutte; «bli æin stane på»: stoppe ufriviljug, fordi noko plutseleg hender

starvæ v.,-a

starve

streve tungt med arbeid

stava v.,-a

stava

setje saman bokstavar til ord før dei kunne «ræinlesa»

stavræ v.,-a

stavre

stavre, gå med møde; «stavræ se åver gølvæ»

staænde

staende

«staænde halt»: om ein som mest ikkje greier gå

steg n.

sti

kvise på augneloket

stegfatt

stegfatt

som har stort spenn (om ski)

stegji m.

stige

greie til å klatre i

stikkle m.

stikle

eike i hjul

stikklæ v.,-a

stikke

stikke (vegen)

stikkling m.

stikling

sprosse

stikklægal m.

stiklegard

stakittgjerde

stiktæ v.,-a

stikte

halte, ha vondt for å gå, spara foten ved å ikkje trø nedåt; (jf. «livæ på»)

stimæ v.,-a

stime

leike seg (om katt)

stingæ ni v.,
stakk

stinge nedi

stikke nedi, duppe nedi (dei duppa kling nedi kjøtgryta, tok ein bit og duppa klingen
nedi på ny)

stiræ v.,-dæ

stire

glane; «æinstiræ»: nistire

stivtæla

stivtela

stivfrosen

stole (el storle)

storleg

absolutt; «e ha stole skulja jort dæ»

stoms

stums

stups; «kåma stoms på æin»: koma brått, uventa, stups på ein

storfølk

storfolk

rikfolk, folk frå byen ( framferd og utsjånad avgjorde om dei vart rekna som
«storfølk»). Dei fekk servering i kammerset når dei kom.

storgangen m.bf.

storgangen

tjukktarmen

storturtig

storturftig

storforlangande, motsett: «småturtig»

storvølén

storvoren

nokså stor

storækjel m.

storekjel

stor koparkjel til ysting og primkoking; ”veslækjel”vart brukt til å koke grisemat, klær o.a. i

strak

strak

bein, rett; «gå strakastæ læie»: gå strakaste vegen, «strakvøksen»: rakvaksen,
serskilt rettvaksen

strang

strang

sterk på smak eller lukt, som svir i halsen

strangji m.

strange

avkvista stamme av lauvtre

stratt m.

stratt

stilk

strek m.

strek

pek, fantestrek; «skarvæstrek»

strenæ v.,-a

strene

skunde seg, fara i full fart (forbi)

stri

stri

1) stri, stridig, vanskeleg å ha med å gjera, 2) velfylt; «stritt kødn»: stritt korn,
det beste og tyngste kornet, motsett: «lette»

strikji v.,-ktæ

strikje

stramme; «dæ strikji (før knappo) åver bringa»: det strammar over bringa

strind f.

strind

stripe; «strindut»: striput

stronk m.

strunk

butt til å ha bryne i; «brynæstronk»

stropplæ f.

stroppe

hempe bak på støvel, også sagt «stroppl

strult m.

strult

røyr, omnsrøyr

strunt m.

strunt

ein som er «struntén», som er halvt fornærma eller verkar avvisande

  << tilbake S (side 13)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
  neste side >>