headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

S (side 17)      
       

svalafilie f.

svalafili

utskjering i bordkledninga på stugusval; «løftsfilie»: utskjeringar på «løft»

svaldør f.

svaldør

dør til svalgangen («svaldøre» var delt, ei «væslædør» øvst, ei «storædør» nedst)

 

svalént

svalent

litt kjøleg

svall n.

svall

prat

svallæ v.,-a

svalle

prate

svalskuggji m.

svalskugge

skugge der det er ”svalént”

svara i fjello

svara i fjella

gje atterljom, ekko (jf. namnet på fjellet Svarahøvda)

svara se v.,-a

svara seg

løne seg

svarpande sjøl

svarpande sjølv

reint for gale el.l. (kraftuttrykk)

svarpæ f.

svarpe

blanding av likt og ulikt, grovt og raskt laga

svarpæ v.,-a

svarpe

slå til med full styrke; «svarpast i køll» eller «svarpast i vænda»: rulle, ramle over ende

svarv m.

svarv

sving

svarvande sjøl

svarvande sjølv

forsterkande uttrykk om uro, anger

svarvæ v.,-a

svarve

dreie

svaræls m.

svarels

skatt, avgift

sveg n.

svig

bereinnretning; «bæra-sveg»: bjørketein med lykkje i eine enden, brukt som reip

svega på se v.,
-a

svaga

svaie

sveji m.

svige

vidje, mjuk kjepp til å jaga krøter med

svepa v., svæip

svipa

likna; «svepa på æinan», «svepa appå»: likna på kvarandre, likheit på grunn av slektskap

svepu f.

svepe

tunn bjørkekjepp til å jaga dyr med

svi v., -ddæ

svi

før rosemålinga kom, svidde dei trekjerald som dekorasjon;
”svi neåt” = ”brænnæ affe” (s.d.)

svime f.

svime

«i svime»: i svime, utan medvit; «slå i svime»; «væra svimæslijin»

svimæ v.,-a

svime

«svimæ åv»: svime av, tapa medvitet

svint

svint

snøgt, kjapt; «so allæ svintast»: som aller svintast, som snarast; «svintæ se»

svivæ v., svæiv

svive

1) svive rundt i lufta, 2) snurre, dreie rundt, gå smått i ringar

svivørsle

svivørdsleg

nedsetjande; ”dæ va svivørsle sagt”

svultrént

svultrent

magert, fattigsleg (ordet «svultale» vart óg brukt), jf.»svøltin/svøltén»

svæbn m.

svevn

«væra svæbnug»: vera svevnug; også brukt ”svøbn”

svæig

sveig

fuktig (helst om klede og tøy); «søkkatn mine voro svæigæ»

svæipæsjæi f.

sveipeskei

noko grov vevskei, nytta når renning skulle sveipast på «håusn» (åsen i vevreien)

svæisen

sneisen

nett og lett, fin og fjong; ”dæ va ei svæisén jentæ”

svæisær m.

sveiser

avløysar, mann som tok seg av budeiestell

svæitte m.

sveitte

dyreblod (frå sau, geit, gris, naut eller rein), nytta til mat

svæittæklubb m.

sveitteklubb

blodklubb

svæll m.

svell

is, hålke; «gå på svælle»: gå på hålka

svællgang m.

svellgang

isbrann på jordet

svællkulæ f.

svellkule

issvull av overvatn

svælla v., svall

svelle

svulme; ”ærtatn ha sølle”

svær

svær

1) svær, stor, 2) lei, pågåande, 3) flink, ha godt lag med noko; «han va svær mæ ongo»

Sværi

Sverige

 

sværmæ v.,-a

sverme

like; «han sværma kji før dæssa heta»: han likte ikkje denne varmen;
«jentutn sværma så før hono»

svævæ v.,-dæ

svæve

få til å sove

svølk m.

svolk

grov, svær kjepp

svøllug

svallug

pratsam

svøltin el. svøltén

svolten

 

sy

sør i

sør i, «sy bygden»; ”sy jønom bygde”: sørover i bygda

sy v.,-ddæ

syde

byrja å koke; «dæ syr»: det tek til å koke

syftæsøkk

syftesok

2. juli, helgedag før slåtten tok til

syknæ f.

sykne

kvardag; «i syknun»: til kvardags; «syknædag»

  << tilbake S (side 17)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
  neste side >>