DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
S (side 17) |
|
|
|
|
|
|
|
svalafilie f. |
svalafili |
utskjering i bordkledninga på stugusval; «løftsfilie»: utskjeringar på «løft» |
|
svaldør f. |
svaldør |
dør til svalgangen («svaldøre» var delt, ei «væslædør» øvst, ei «storædør» nedst) |
|
svalént |
svalent |
litt kjøleg |
|
svall n. |
svall |
prat |
|
svallæ v.,-a |
svalle |
prate |
|
svalskuggji m. |
svalskugge |
skugge der det er ”svalént” |
|
svara i fjello |
svara i fjella |
gje atterljom, ekko (jf. namnet på fjellet Svarahøvda) |
|
svara se v.,-a |
svara seg |
løne seg |
|
svarpande sjøl |
svarpande sjølv |
reint for gale el.l. (kraftuttrykk) |
|
svarpæ f. |
svarpe |
blanding av likt og ulikt, grovt og raskt laga |
|
svarpæ v.,-a |
svarpe |
slå til med full styrke; «svarpast i køll» eller «svarpast i vænda»: rulle, ramle over ende |
|
svarv m. |
svarv |
sving |
|
svarvande sjøl |
svarvande sjølv |
forsterkande uttrykk om uro, anger |
|
svarvæ v.,-a |
svarve |
dreie |
|
svaræls m. |
svarels |
skatt, avgift |
|
sveg n. |
svig |
bereinnretning; «bæra-sveg»: bjørketein med lykkje i eine enden, brukt som reip |
|
svega på se v.,
-a |
svaga |
svaie |
|
sveji m. |
svige |
vidje, mjuk kjepp til å jaga krøter med |
|
svepa v., svæip |
svipa |
likna; «svepa på æinan», «svepa appå»: likna på kvarandre, likheit på grunn av slektskap |
|
svepu f. |
svepe |
tunn bjørkekjepp til å jaga dyr med |
|
svi v., -ddæ |
svi |
før rosemålinga kom, svidde dei trekjerald som dekorasjon;
”svi neåt” = ”brænnæ affe” (s.d.) |
|
svime f. |
svime |
«i svime»: i svime, utan medvit; «slå i svime»; «væra svimæslijin» |
|
svimæ v.,-a |
svime |
«svimæ åv»: svime av, tapa medvitet |
|
svint |
svint |
snøgt, kjapt; «so allæ svintast»: som aller svintast, som snarast; «svintæ se» |
|
svivæ v., svæiv |
svive |
1) svive rundt i lufta, 2) snurre, dreie rundt, gå smått i ringar |
|
svivørsle |
svivørdsleg |
nedsetjande; ”dæ va svivørsle sagt” |
|
svultrént |
svultrent |
magert, fattigsleg (ordet «svultale» vart óg brukt), jf.»svøltin/svøltén» |
|
svæbn m. |
svevn |
«væra svæbnug»: vera svevnug; også brukt ”svøbn” |
|
svæig |
sveig |
fuktig (helst om klede og tøy); «søkkatn mine voro svæigæ» |
|
svæipæsjæi f. |
sveipeskei |
noko grov vevskei, nytta når renning skulle sveipast på «håusn» (åsen i vevreien) |
|
svæisen |
sneisen |
nett og lett, fin og fjong; ”dæ va ei svæisén jentæ” |
|
svæisær m. |
sveiser |
avløysar, mann som tok seg av budeiestell |
|
svæitte m. |
sveitte |
dyreblod (frå sau, geit, gris, naut eller rein), nytta til mat |
|
svæittæklubb m. |
sveitteklubb |
blodklubb |
|
svæll m. |
svell |
is, hålke; «gå på svælle»: gå på hålka |
|
svællgang m. |
svellgang |
isbrann på jordet |
|
svællkulæ f. |
svellkule |
issvull av overvatn |
|
svælla v., svall |
svelle |
svulme; ”ærtatn ha sølle” |
|
svær |
svær |
1) svær, stor, 2) lei, pågåande, 3) flink, ha godt lag med noko; «han va svær mæ ongo» |
|
Sværi |
Sverige |
|
|
sværmæ v.,-a |
sverme |
like; «han sværma kji før dæssa heta»: han likte ikkje denne varmen;
«jentutn sværma så før hono» |
|
svævæ v.,-dæ |
svæve |
få til å sove |
|
svølk m. |
svolk |
grov, svær kjepp |
|
svøllug |
svallug |
pratsam |
|
svøltin el. svøltén |
svolten |
|
|
sy |
sør i |
sør i, «sy bygden»; ”sy jønom bygde”: sørover i bygda |
|
sy v.,-ddæ |
syde |
byrja å koke; «dæ syr»: det tek til å koke |
|
syftæsøkk |
syftesok |
2. juli, helgedag før slåtten tok til |
|
syknæ f. |
sykne |
kvardag; «i syknun»: til kvardags; «syknædag» |
|