headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

U (side 1)

 

 

 

 

 

 

 

u(te)mota

umota

motlaus, nedtrykt, vonbroten

u-telass(t)

utelast

vantrivast, mistrivas; «ho ha kunna u-telass hæilt ut»: ho kunne ha mistrivast slik at ho
vart heilt nedbroten

u-tepass

utilpass

uvel, ikkje i slag

u-bein

ubeden

(eller ubeen), som kjem utan å vera beden

ubæist n.

ubeist

udyr, stort skadedyr (òg brukt som skjellsord)

ubørsle

ubørsleg

rotut, utan ansvar; sjå ”åbørslæ”

ubøttæle

ubotneleg

botnlaust, berre brukt som forsterkingsord, t.d. «ubøttæle svær»: veldig svær;
«ubøttæle mykji»: svært mykje

udygd f.

udygd

latsabb, dovenpeis, ei(n) som er likeglad og udugeleg

udåug

udaug

trøytt, slapp og lite opplagt

ufallfot m.

ufallfot

skjellsord om ein som er for mykje om seg og for seg, ein som «vildæ ha bådæ i se o
mæ se»: ville ha både i pose og sekk

u-freug

uroleg

Motsatt tyding: å roa seg: "Han frea seg med di etterpå"

uffe

oppved

også brukt «uppve»

ufs f.

ufs

bratt og liten berghamar

uffæ se v.,-a

uffe seg

klage og bære seg, sjå mørkt på tilværet

ufysæ f.

ufyse

ekkel, ufin åtferd

ufysæ(le)

ufyseleg

«ufysént»

uføld f.

ufold

vanheppe, uhell, uføre; «han kom ut i æi uføld»

uførskammæle

uforskammeleg

skamlaust, frekt, også brukt som forsterkingsord, ”uførskammæle stygt gjort”

uførvaran

uforvarande

heilt uventa

uggjint

uggent

utriveleg kaldt, helst om temperatur inne

ugohsle*

ugodsleg

ukoseleg, ugosleg, ekkelt

uhørvæle

uhorveleg

kolossal

urværk n.

urverk

urverk, innmaten i ei klokke, helst om stuguklokke

uhæppæ f.

uheppe

uhell, mindre ulykke, jf. «hæppast»

ujera sé v.,
-jo
l

ugjera seg

ugjera seg, bli verre, ta ei vond vending, gå gale; «dæ æ mangt som kan ujera sé»;
«joldæ se or»: vart ubrukeleg; «dæ va som utjolt»: det var umogleg og håplaust å få til
eller koma igjennom

ujæl f.

ugjerd

1) uvane, 2) «sæta se ujæl i»: om sår som er betente og ikkje vil gro

ukjuræ f.

ukjure

stort ubeist eller vørdslaust menneske

ukru n.

ukrut

nedsetjande ord om folk eller dyr

uksædøttn
m.bf.

uksedotten

ein fôrdott dei hadde med seg når dei var til okse med ei ku, som betaling for uksen

uksæpæis m.

uksepeis

oksemige laga til med handtak og blykule, brukt som slagvåpen

ul

ul

harsk, skjemt; «ulna»: harskna (helst om flesk), jf. «trå»

ulag n.

ulag

dårleg tilstand; «væra i ulag»: vera ute av lage (både fysisk og psykisk)

ulaga se v.,-a

ulaga seg

koma ut or rett lag

ulian(des)

ulikande

vanskeleg å lika, ”ei uliæ” (om folk og dyr)

ulikle

ulikleg

ekkel og uforskamma; «fara ulikle åt»: bera seg uhøveleg åt

ulkjin

ulkent

motbydeleg, t.d «trått» eller «ult» (s.d.)

ulkætæv m.

ulketev

vond lukt, t.d. av skjemd kjøt eller fisk; ”ulkælukt”

ullvattæ f.

ullvatte

teppe som har trekk og er laga av karda ull

ullæ f.

ulle

skjorte av ulltøy nærast kroppen; «undætrøyæ», strikkatrøye vart brukt med
«lereftsjurtæ» under

ulstær m.

ulster

frakk som er tjukkare og litt sidare enn vanleg

ulunæ f.

ulune

brå-ill ri av noko slag, óg om ein bolk med dårleg humør

ulænde n.

ulende

dårleg lende, vanskeleg terreng, «ulændt», «i ulændun»

uløves

ulovleg

utan lov

umaji m.

umage

oppvokstring, ein som var sist i barndomsåra eller fyrst i ungdomsåra, som enno ikkje
var «full kar», tenåring

umakjin m.bf.

umaken

«ikkji umakjin vært»: ikkje bryet verdt å umaka seg

umissan

umissande

som ein ikkje kan tenkje seg å miste

umota

umota

motlaus, lei seg

umunhsle*

umunsleg

utriveleg, lite verdsett, skuffande

umægd f.

umegd

halvvaksen, laussleppt ungdom; «doom»

unndale

underleg

underleg , merkeleg

unde i

under i

innunder

undemjølk f.

undermjølk

skummamjølka som var att når ein hadde fløytt av fløyta/rummen – før separatoren kom

undevægen
m.bf.

undervegen

vegalei som ikkje synte fordi det var kome nysnø

undæbuna m.

underbunad

1) sokkar og underklede, 2) om mur under hus; «dæ va før dåle undæbuna»

undæliv n.

underliv

(form)sydd korsett med stroppar for å halde strømpene oppe

undælåve m.

underlåven

rom under treskjelåven

undå

unna

til sides, ifrå

undåmun m.

unnamon

forsprang; «æin undåmun æ kji go ta att»

unn(d)lén

undlen

kvalm

unnsele

unnseleg

beskjeden, blyg, sjenert, lite for seg

unnsjå se v.,
-såg

unnsjå

halde seg ifrå, vegre seg

    U (side 1)
gå til side 1 2
  neste side >>