headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

V (side 2)

 

 

 

 

 

 

 

vesmune f.

vitsmun

tiltak til, vit til, forståing for; haddæ kji vesmune te dæ»

vesøld f.

vesold

ei stakkars lita godtgjersle, ein skral liten pensjon; «ussæl vesøld»

vetaskræmd

vitskremd

”å skræmæ vetæ tå følk”

vetræflugu f.

veitrefluge

spyfluge med veter (egg) i

vettrast v.

vitrast

etter kvart nå i vetet og bli ”vetuksle”

vetuksle

vitugsleg

vitug, skjønsam, med godt vet

vetæle

veteleg

om noko som fyrst var hemmeleg, men som alle har fått greie på

veu f.

vede

1) tremateriale, 2) tregrense; «uppi veun»: ved tregrensa

vevære n.

vedvære

lite mat, lite å eta, eller greie å få i seg mat; «e ha hatt so lite vevære i ræ siste»

vi(an)vang m.

vianvang

plante som er nemnd og nytta i gamle råd mot vonde makter (truleg er det tale om
fleire slags planter)

vidd f.

vidd

rymd

viddæ f.

vidde

1) fjellvidde, slette, 2) storleik, mål på areal

viførug

vidforug

vidtfarande, som fer vidt omkring; «æin onji tæk te bia viførug»

viggæ v.,-a

vigge

«viggæ på se», «vaggæ», halle frå ei side til hi når ein går

vikji v.,-ktæ

vikje

styre (ein hest) til den eine sida

vikkræ v.,-a

vikre

rokke; «han va kji te å vikkræ»

viljug

viljug

lett å be

villin m.bf.

viljen

«ongatn gråtæ kji då dæi få villin sin»

villsjytt m.

villskytt

vilter gutunge

villæ v.,-a

ville

1) «villæ burt»: forstyrre, 2) «villæ se burt»: koma på avvegar

vindal

vindal

vindfull, sjå ”vindæ”

vindil m.

vindel

noko som er vindla (rulla) i hop (helst om «ullavindla»)

vindjakkæ f.

vindjakke

jakke av vindtett tøy, til å ha utanpå andre klede, tidhøveleg i 1920-åra og framover

vind(sjæiv)

vindskeiv

skakk; «døre va so vind»

vindæ v.,-a

vinde

1) sleppe luft, fise, 2) vindæ garn, lage «nykla», nysta; «gådnvindæ»: garnvinde brukt
ved veving

vindøygd

vindøygd

litt skjegløygd

vinglén

vinglen

vinglut, vaklen, som er snøgg til å skifte meining

vinglæ v.,-a

vingle

gå seg vill, vera kringsnudd

vinæbær f.

vinebær

villrips

visén

vissen

også brukt ”visin”

viskørpøral m.

visekorporal

kontrollør, visitør

viskått

vidskått

om lende der ein kunne sjå vidt omkring (og det difor var drugt å gå)

visst

visst

1. (trykklett) truleg, 2. (trykktungt) sikkert

vissæ v.,-a

visse

forvisse; «du må vissæ de om dæ», «dæ æ på uvissa»: det er usikkert

vitt

vidt

”bærræ so vitt” eller ”berre so vittast”

vittæ f.

vitte

(helst i fleirtalsforma «vittu») tryllefakter

viu f.

vidje

grann bjørkerune som ein kunne tvinne og laga «viuspæning» (vidjespenning) av -
eller mjuk kjepp som ein kunne pryle ungane med; «få tå viun»: få juling; «viuband»:
bindsel laga av to eller fleire vidjespenningar

vivank

vidvank(e)

«på vivank»: på vidotta, heilt på avvegar

von f.

von

1) eit stykke, ein teig, jf. «slåttævon» og «bærvon», 2) von, håp; «dæ æ på vone»:
det er usikkert, uvisst, ”dæ æ på vone jort, sa gutn, skaut ette måna”; ”bli ve vone”:
ta til takke med det som er att, dvs. lite eller ingenting

vonos

vonoms

”vonos mæir»: meir enn som så; «vonos øftar»: oftare enn som så

væft m.

veft

vårull, brukt som innslag i vev

væftæsmæssæ f.

veftesmesse

slarverøde, når to pratesjuke hadde ein lang samtale

væftæsnældæ f.

veftesnelle

kjeftesmelle; «ho va æi svær væftæsnældæ te å pratæ»

væga salt

vega salt

namn på barneleik (to stod rygg mot rygg, hekta armane saman og vog kvarandre
opp skiftevis)

væga v.,-a

vega

laga veg, brøyte

vægalina f.bf.

veglina

namn på den nye hovudvegen gjennom dalen, «Lina»

vægastykkji n.

vegstykke

vegstykke som ein har ansvar for å halde i stand (det same som «vægarotæ»: vegrote)

  << tilbake V (side 2)
gå til side 1 2 3 4
  neste side >>