DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
V (side 2) |
|
|
|
|
|
|
|
vesmune f. |
vitsmun |
tiltak til, vit til, forståing for; haddæ kji vesmune te dæ» |
|
vesøld f. |
vesold |
ei stakkars lita godtgjersle, ein skral liten pensjon; «ussæl vesøld» |
|
vetaskræmd |
vitskremd |
”å skræmæ vetæ tå følk” |
|
vetræflugu f. |
veitrefluge |
spyfluge med veter (egg) i |
|
vettrast v. |
vitrast |
etter kvart nå i vetet og bli ”vetuksle” |
|
vetuksle |
vitugsleg |
vitug, skjønsam, med godt vet |
|
vetæle |
veteleg |
om noko som fyrst var hemmeleg, men som alle har fått greie på |
|
veu f. |
vede |
1) tremateriale, 2) tregrense; «uppi veun»: ved tregrensa |
|
vevære n. |
vedvære |
lite mat, lite å eta, eller greie å få i seg mat; «e ha hatt so lite vevære i ræ siste» |
|
vi(an)vang m. |
vianvang |
plante som er nemnd og nytta i gamle råd mot vonde makter (truleg er det tale om
fleire slags planter) |
|
vidd f. |
vidd |
rymd |
|
viddæ f. |
vidde |
1) fjellvidde, slette, 2) storleik, mål på areal |
|
viførug |
vidforug |
vidtfarande, som fer vidt omkring; «æin onji tæk te bia viførug» |
|
viggæ v.,-a |
vigge |
«viggæ på se», «vaggæ», halle frå ei side til hi når ein går |
|
vikji v.,-ktæ |
vikje |
styre (ein hest) til den eine sida |
|
vikkræ v.,-a |
vikre |
rokke; «han va kji te å vikkræ» |
|
viljug |
viljug |
lett å be |
|
villin m.bf. |
viljen |
«ongatn gråtæ kji då dæi få villin sin» |
|
villsjytt m. |
villskytt |
vilter gutunge |
|
villæ v.,-a |
ville |
1) «villæ burt»: forstyrre, 2) «villæ se burt»: koma på avvegar |
|
vindal |
vindal |
vindfull, sjå ”vindæ” |
|
vindil m. |
vindel |
noko som er vindla (rulla) i hop (helst om «ullavindla») |
|
vindjakkæ f. |
vindjakke |
jakke av vindtett tøy, til å ha utanpå andre klede, tidhøveleg i 1920-åra og framover |
|
vind(sjæiv) |
vindskeiv |
skakk; «døre va so vind» |
|
vindæ v.,-a |
vinde |
1) sleppe luft, fise, 2) vindæ garn, lage «nykla», nysta; «gådnvindæ»: garnvinde brukt
ved veving |
|
vindøygd |
vindøygd |
litt skjegløygd |
|
vinglén |
vinglen |
vinglut, vaklen, som er snøgg til å skifte meining |
|
vinglæ v.,-a |
vingle |
gå seg vill, vera kringsnudd |
|
vinæbær f. |
vinebær |
villrips |
|
visén |
vissen |
også brukt ”visin” |
|
viskørpøral m. |
visekorporal |
kontrollør, visitør |
|
viskått |
vidskått |
om lende der ein kunne sjå vidt omkring (og det difor var drugt å gå) |
|
visst |
visst |
1. (trykklett) truleg, 2. (trykktungt) sikkert |
|
vissæ v.,-a |
visse |
forvisse; «du må vissæ de om dæ», «dæ æ på uvissa»: det er usikkert |
|
vitt |
vidt |
”bærræ so vitt” eller ”berre so vittast” |
|
vittæ f. |
vitte |
(helst i fleirtalsforma «vittu») tryllefakter |
|
viu f. |
vidje |
grann bjørkerune som ein kunne tvinne og laga «viuspæning» (vidjespenning) av -
eller mjuk kjepp som ein kunne pryle ungane med; «få tå viun»: få juling; «viuband»:
bindsel laga av to eller fleire vidjespenningar |
|
vivank |
vidvank(e) |
«på vivank»: på vidotta, heilt på avvegar |
|
von f. |
von |
1) eit stykke, ein teig, jf. «slåttævon» og «bærvon», 2) von, håp; «dæ æ på vone»:
det er usikkert, uvisst, ”dæ æ på vone jort, sa gutn, skaut ette måna”; ”bli ve vone”:
ta til takke med det som er att, dvs. lite eller ingenting |
|
vonos |
vonoms |
”vonos mæir»: meir enn som så; «vonos øftar»: oftare enn som så |
|
væft m. |
veft |
vårull, brukt som innslag i vev |
|
væftæsmæssæ f. |
veftesmesse |
slarverøde, når to pratesjuke hadde ein lang samtale |
|
væftæsnældæ f. |
veftesnelle |
kjeftesmelle; «ho va æi svær væftæsnældæ te å pratæ» |
|
væga salt |
vega salt |
namn på barneleik (to stod rygg mot rygg, hekta armane saman og vog kvarandre
opp skiftevis) |
|
væga v.,-a |
vega |
laga veg, brøyte |
|
vægalina f.bf. |
veglina |
namn på den nye hovudvegen gjennom dalen, «Lina» |
|
vægastykkji n. |
vegstykke |
vegstykke som ein har ansvar for å halde i stand (det same som «vægarotæ»: vegrote) |
|