DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
Y (side 1) |
|
|
|
|
|
|
|
yksnén |
yksen |
brunstig, om ku som vil til okse |
|
yl n. |
yl |
hyl, ul |
|
ylæ v.,-a |
yle |
yle, tute; «ylæ som æin gris» |
|
ymtæ v.-a |
ymte |
koma inn på noko utan å seie det med reine ord |
|
yngji v.,-gdæ |
yngle |
få ungar |
|
yngjist v.,-gdest |
yngjast |
bli yngre; «ynjist upp att»: bli ung att |
|
yngæl n. |
yngel |
fiskeyngel, avkom frå fisk |
|
yppæle |
ypparleg |
omframt |
|
yrén |
yren |
1) ør, i ulage, 2) «yrént o kalt»: når det er snø-yr i lufta |
|
ystilmus f. |
ystelmus |
(ved ysting) varm, liten ostebete som borna fekk i handa og kunne maule i seg |
|
ystilsøll m. |
ystelsoll |
ystilsoll, ystilbetar i mjølk eller fløyte, søt eller sur |
|
ystingplagg n. |
ystingplagg |
plagg av grise tøy som vart lagd over «tåjin» (osteforma) og brukt til å ha den
varme osten, ystilen, i |
|
yttast |
ytst |
«yttast på krakkji»; «yttast på takji» |
|
yttræ se v.,-a |
ytre seg |
uttale seg varsamt om noko vesentleg, eller om noko det helst ikkje skulle talast om |
|
ytæ v.,-tæ |
yte |
1) dytte, skumpe; «vart ytt åværændæ», 2) gje, ofre |
|
yvi |
over |
«yvitak», sjå «uppyvi» |
|
yvitak |
overtak |
eit tak av bord eller sinkplater, lagd oppå eit torvtak. |
|
|